Ufattelig

Man skulle få et oppgjør "her og nå" og ikke ett der noe skulle kommes tilbake til ved senere lønnsoppgjør. Allerede mens streiken pågikk, kom ledelsen og Hjetland med uttalelser som kunne få en til å stusse litt.

"Dispensasjonssøknader vil bli sett positivt på" ble det uttalt. Var det fare for liv og helse? -Neppe. "Vi er opptatt av å begrense skadevirkningene av streiken" var et annet utsagn. Hvorfor er utdanningsforbundet det? Er ikke poenget i en konflikt å målbære konsekvenser og synliggjøre problemer?

Etter to uker var det slutt. Uten å ha oppnådd å ha fått noe vesentlig "her og nå" At man endelig har fått KS til å "innse" at utdanning er viktig er ikke mye å skrive hjem om. Og vage føringer i senere oppgjør er ikke mye verdt, da andre grupper begynner neste års oppgjør med blanke ark og fornyet kynisme. 

Nok en gang har Utdanningsforbundet og Helga Hjetland bidratt til å stake ut en kurs der lærerne blir en salderingspost. Nok en gang har Utdanningsforbundet tatt på seg et ansvar de verken har, har hatt eller skal ha. Og nok en gang bidrar ledelsen i Utdanningsforbundet til at oppfatningen hos KS og folk flest blir at lærerne er uproffe nok til ikke å beskytte sin integritet.

Utdannings forbundet tar på seg rollen som arbeidsgiver i denne prosessen. Hvorfor kan man bare undres over. Er det for å forsøke å løfte seg selv i viktighetsnivå i forhandlingene? Er det en manglende bevissthet i forhold til sin egen rolle? Som for eksempel hvis en lærer føler det som sin forpliktelse til å ta vikartimer uten betaling pga. stramme budsjetter, fordi man føler med elevene som ellers blir sittende uten tilsyn?

Det er ikke Utdanningsforbundet som er ansvarlige for elevene i grunnskolen, det er det kommunene som er, vår arbeidsgiver. Og det er ikke Utdanningsforbundet som har ansvar for kommuneøkonomien, det er det staten som har. Utdanningsforbundet er til for å ivareta lærernes interesser.
Et bilde fremstår i alle fall mer og mer tydelig; Ledelsen i utdanningsforbundet v/ Helga Hjetland makter ikke å utøve den funksjonen man er satt til, først og fremst med tanke på lønnsforhandlinger.

Det burde man ta konsekvensene av og overlate stillingen sin til en annen, eventuelt overføre hele forhandlingsbiten til skarpskodde jurister som kan forhandlingsteknikk og som ikke slår beina under seg selv.

Ifølge VG er det i Finland ca. 10 søkere per studieplass til lærerhøgskolen. I Norge er det ca. én. Det har ledelsen i Utdanningsforbundet og Helga Hjetland et medansvar for.

Men det er lærerne selv som må reagere kollektivt og kreve en forandring, ellers får man de resultatene man ubevisst legger opp til.