Trangt Oslo-budsjett
Rimelig bra for grunnskolen, mindre bra for videregående skole og riktig ille for barnehagene. Slik vurderer Utdanningsforbundet Oslo kommunens skolebudsjett for 2003.
- I tillegg til en dramatisk mangel på kvalifisert personale, lar politikerne barnehagene forfalle for så å overlate ansvaret til private interessenter, sier hun.
Budsjettet innebærer at ingen nye barnehager blir bygget i Oslo, til tross for at bare 40 prosent av barn under tre år per 1. januar 2002 hadde plass. Oslo mangler 400 førskolelærere. For 2003 er investeringsmidlene satt til fem millioner kroner, en nedgang på hele 21 millioner kroner fra 2001. Det er ikke foreslått tiltak som kan sikre barnehagene kvalifisert personale.
- Vi må kunne forvente at kommunen kommer med tiltak som sikrer våre barns oppvekstvilkår, sier Gilberg. Hun krever nå at Oslo kommune tar ansvar for å sikre et godt kvalitativt barnehagetilbud.
Ingen opptrapping for grunnskolen
Grunnskoletillitsvalgt Guttorm Fevang i Utdanningsforbundet Oslo sier han er fornøyd med at byrådet i sitt budsjettforslag for 2003 ikke foreslår nye effektiviseringstiltak for grunnskolen. Han ser det som positivt at bevilgningene til vedlikehold og rehabilitering av Oslo-skolene er økt, men mener skolen trenger flere pedagogiske styrkingstiltak.
- Det er første gang på fem til seks år at det ikke er direkte kutt. Men det er ingen opptrapping for å nå dit vi ønsker. De store manglene er delingstimer. Behovet er særlig stort ved skoler med mange minoritetsspråklige.
Det er satt av en milliard kroner til vedlikehold. - Det er ikke nok, mener Fevang, men kommunen hevder at det ikke er mulig å bruke flere penger, fordi den ikke kan administrere flere oppussingsprosjekter.
Flere elever presses til allmennfag
For videregående skole har byrådet lagt inn penger til å dekke lærernes lønnstillegg og 500 nye elever på allmennfaglig studieretning, men tar ikke hensyn til at elever i større grad velger yrkesfag. Byrådet foreslår et effektiviseringskutt på 4,8 millioner kroner.
- Det betyr at skolene blir mindre i stand til å tilby elevene det de ønsker. Dermed presses flere elever over på allmennfag, og det er de svakeste elevene som har de dårligste forutsetningene for å klare allmennfaglig studieretning. Ved forrige skoleår var det 57 prosent som valgte yrkesfag. Tallene for i år er ikke klare før om tre uker, sier Terje Vilno Larsen, hovedtillitsvalgt for videregående skole i Oslo.
- Budsjettforslaget innebærer ingen økt pedagogisk satsing for Oslo-skolen. De siste årene har både grunnskolen og videregående skole vært gjenstand for budsjettkutt. Dette har fått konsekvenser som færre delingstimer, færre pedagogiske styrkingstiltak, innkjøpsstopp av hjelpemidler til undervisningen, færre ekskursjoner og større andel privat finansiering.
- Finansbyråden skryter i talen sin av at de satser på skolen og på større valgfrihet. Men uten nok penger er valgfriheten en illusjon. Retorikken står ikke i stil med penger og prioriteringer, sier Vilno Larsen.
Elevene vil ha elevombud
Leder i Elevorganisasjonen i Oslo, Halvard Hølleland, er enig med Vilno Larsen i at budsjettet ikke er noen skolesatsing. Han er likevel fornøyd med at Forsøksgymnaset opprettholdes og at en ny videregående skole skal bygges på Søndre Nordstrand. Hølleland vil i det videre budsjettarbeidet prioritere å få opprettet en stilling for et elevombud for Oslo-skolen.
