Tilbakeslag for opplæring i samisk

Utdanningsforbundet i Finnmark har reagert kraftig på dette.
- Kautokeino har fått 200 færre rammetimer, og reduksjonene i Karasjok og Tana er henholdsvis 100 og 79 timer. I de andre kommunene i det samiske forvaltningsområdet (Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Finnmark og Kåfjord i Troms, red.) er det bare ubetydelige reduksjoner, sier leder for Utdanningsforbundet i Finnmark/Finnmárkku Oahppolihttu, Sylvi Johnsen.
 
- Paradoksalt nok er det Kautokeino som er hardest rammet, og det er denne kommunen som har flest elever med samisk som førstespråk. Kommunene har ikke fått signaler tidligere som skulle tyde på at disse bevilgningene for høsthalvåret skulle reduseres, fortsetter Johnsen.
 
Hun mener også at det er et dårlig signal at man samtidig med at det på nasjonalt plan snakkes om å styrke undervisningen i norsk, nå får en svekkelse av undervisningen på samisk. Det er allment akseptert at morsmålet er en viktig del av et menneskes identitet.
 
- Vi spør oss om dette er et nytt signal fra myndighetene, i og med at også de to statlige videregående skolene i Finnmark - i Karasjok og Kautokeino - opprinnelig fikk redusert sine ressurser fra staten. Heldigvis har man greidd å få omgjort dette, sier Johnsen.
 
- Hva vil det i praksis føre til at det blir færre lærere i samisk?
- I det samiske læreplanverket for grunnskolen (L 97) er det hele fem kategorier elever som skal ha opplæring i samisk, alt etter deres bakgrunn. Derfor er det viktig med sterk differensiering med oppdeling i grupper. Nå må grupper på nokså ulike nivåer slås sammen, noe som vil ha store negative konsekvenser for elevenes læringsutbytte, sier fylkeslederen.
 
Utdanningsforbundet i Finnmark har også sendt brev til Sametinget om saken.
- I dag har denne saken vært på lokalnyhetene i radio, og i kommunene er man rystet, ved de to aktuelle statlige utdanningskontorene er man fortvilet og sametingspresidenten har tatt tak i saken, i tillegg til at Utdanningsforbundet i Finnmark har reagert kraftig, sier den kampvillige fylkeslederen.
 
Ingen endringer i statsbudsjettet
Sentralt i Utdanningsforbundet har man også sett på de kraftige nedskjæringene til undervisning i samisk. Man har meldt tilbake til Utdanningsforbundet Finnmark at etter å ha finlest statsbudsjettet kan man ikke finne noe der som skulle tilsi at denne undervisningen skulle få mindre ressurser. I budsjettproposisjonen heter det om de statlige tilskuddene på dette feltet: "Framlegget baserer seg på at tilskottet i 2002 held seg på same nivå som for skoleåret 2000-01".
 
Utdanningsforbundet har derfor bedt departementet om en redegjørelse for nedskjæringene. Hvis det er beregningsmodellen som gir denne skjevheten, ber nå organisasjonen departementet evaluere den modellen som brukes, før neste tildeling.
 
Det Utdanningsforbundets saksbehandlere har lest ut av statsbudsjettet stemmer ikke med de tall som utdanningsdirektør Trygg Jakola ved Statens utdanningskontor i Finnmark kan dokumentere. Han forteller at i 2001 ble det bevilget snaut 13 millioner kroner til samiskundervisning i kommunene i det samiske forvaltningsområdet, mens beløpet for 2002 er redusert til 9,5 millioner kroner. I den modellen som brukes for beregning av antall rammetimer i inneværende år, er det lagt inn en økt faktor per time på grunn av høyere lønninger.
 
Utdanningsdirektør Jakola forteller til bladet Utdanning at det til samiskundervisning utenfor det samiske forvaltningsområdet er bevilget fire millioner kroner i 2002, en økning på 250.000 kroner fra i fjor.