Thorleif Dahls kulturbibliotek 50 år

Thorleif Dahl var en yngre bror av Georg Sverdrup Dahl, som startet et reklamebyrå.  Mest kjent er kanskje storebroren for kinoreklame. Thorleif studerte humanistiske fag ved universitetet i hovedstaden. Da Georg døde, overtok Thorleif, og han drev byrået godt. Hans store interesse for kultur og folkeopplysning gjorde at han delte ut legater til ulike kulturtiltak. Under krigen var det dårlige tider for blant annet kinoreklame, og Thorleif slo seg på forleggervirksomhet.

Verdenslitteraturen på norsk manglet

Thorleif Dahl så at Norge var en sinke sammenliknet med Sverige og Danmark når det gjaldt å utgi verdenslitteraturen på det nasjonale språket. Danskene hadde sitt ”Selskab for historiske kildeskrifters oversættelse”, og bøker fra dette selskapet måtte nordmenn ofte ty til.

Dahl så på det som et domenetap hvis man som kulturnasjon mistet kontakten med røttene til vår sivilisasjon. I årene etter krigen så også Dahl at det var nødvendig å mobilisere riksmålsbevegelsen mot framstøtet fra samnorsktilhengernes side. Derfor ble riksmål det språk som klassikerne skulle oversettes til. Kulturbiblioteket har i all ettertid hatt en nært samarbeid med ”Det norske akademi for sprog og litteratur”.

I desember 1956 opprettet Dahl gjennom et gavebrev et fond som skulle gå til norske utgaver av ”gammelnorsk litteratur og klassiske verker fra oldtiden, middelalderen og den nyere tid inntil år 1800”.  Bøkene skulle utgis under vignetten ”Thorleif Dahls kulturbibliotek”.

Jubileumskatalog

Til jubileet er det laget en fyldig katalog over de bøker som er utgitt i kulturbiblioteket. Her finner vi også en kortversjon av fondets historie.

Første utgivelse var en tobindsutgave av Herodots historie (1960). Ifølge forlaget Aschehoug, som står for trykking av bøkene, har denne boka vært en av bestselgerne. På Utdannings forespørsel kunne man ikke si hvor store salgstallene var, for verket er kommet i nytrykk. Mange av de bøkene i kulturbiblioteket er pensumbøker på universitetet, og dermed er de en del av den kulturelle ballasten som mange språk- og historielærere har med seg når de går ut i skolen.

Thorleif Dahls sønn Jan er forretningsfører for fondet. Det er vokst til en størrelse som muliggjør fire utgivelser i året.

Fondets formenn

Thorleif Dahl døde i 1967. Professor Leiv Amundsen ble da formann for fondet, et verv han hadde i ti år. Hans arvtaker ble professor Asbjørn Aarnes, som i 2001 ble avløst av professor Egil Kraggerud. Og ny påtroppende formann er professor John Ole Askedal. Det tre sistnevnte var til stede ved det lille jubileumsarrangementet i Aschehoug forlag.

- Jeg kjente reklamemannen ganske godt. Et av de første minnene jeg har av han, var hans store travelhet.. Det var som han svevde, akkurat som Hermes-skikkelsen på kinoreklamen. Han ønsket å være en brubygger. Hans innsats har bidratt til en fornyelse av de klassiske studiene. I min formannstid satset vi på å gi ut tre-fire bøker i året. Publikum og kritikere var ikke i stand til å ta mot flere, sa Aarnes. Han nevnte også at han fikk inn filosofi som et nytt område kulturbiblioteket skulle satse på. (Hermes, sønn av Zevs og Maia, herold som kunne fly gjennom luften, utstyrt med vinger.)

Tette lakunene

- Det kan ta mange tiår før vi har tettet de store lakunene som er i den klassiske litteraturen i norskspråklig drakt. En del av de bøkene som nå er kommet i kulturbiblioteket, kom faktisk på islandsk før de kom på norsk. Mange av komediene til Aristofanes og Evripides er ennå ikke oversatt. Det samme gjelder Ovids store dikt Metamorphoses, sa Kraggerud.

Han trakk fram et gjennomgående problem i arbeidet med utgivelsen av denne type litteratur: Det fins så få kompetente oversetter i Norge. Det er for eksempel ikke mange som kan keltisk og sanskrit.

- Hva er klassisk kan man spørre? Jeg heller til det å kalle et verk klassisk når en ser det i to-tre tusen års perspektiv, og så vurdere dets betydning opp gjennom århundrene, sa Kraggerud.

I ei tid da det meldes om store overskudd i mange bedrifter etterlyste han flere mesener, slik at det kan bli økonomi til flere utgivelser.

Den nye formannen John Ole Askedal var også opptatt av de huller i den oversatte klassiske litteraturen.

- Jeg vil også arbeide for å få oversatt bøker som støtter opp om kanon, bøker som forteller om tiden og åndsstrømningene da klassikerne ble til, sa Askedal.

Ei slik bok er første utgivelse i 2007: ”Den hellige helhet” som franskmannen Jaques Coret som første gang kom ut i 1673. Her forteller han om Beata Katarina (1331-1381), som var en av den svenske hellige Birgittas døtre.

I starten på jubileumsåret gir også kulturbiblioteket ut to tidligere bøker i billigutgaver: Erasmus Rotterdamus: Dårskapens Lovtale/Fortrolige samtaler og Voltaire: Filosofiske brev/Traktat om toleransen.