Vil slåss for å beholde nåværende avtaleverk

- Målet er å få med mest mulig av avtaleverket lærerne har i dag hvis kommunene overtar forhandlingsansvaret, sier Kari Carlson, leder i utvalg for lønns- og arbeidsvilkår i Utdanningsforbundet.
 
Hun peker på at både Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og særavtalene i staten gir større rettigheter enn de kommunale.
 
- Den statlige hovedavtalen har langt bedre bestemmelser når det gjelder rett til permisjon med lønn for tillitsvalgte. I den kommunale hovedavtalen har tillitsvalgte rett til inntil 12 dagers fri med lønn per år. I den statlige hovedavtalen er det ingen begrensning i antall dager. Dette blir svært viktig å beholde når mer ansvar blir overført til lokale tillitsvalgte, sier Carlson.
 
Hun mener det også er viktig å beholde systemet i hovedtariffavtalen med hovedlønnstabell med lønnsrammer og lønnsstiger. I det kommunale lønnssystemet, som blant annet gjelder førskolelærere og spesialpedagoger, er det ingen lønnstabeller. Ansiennitet og kompetanse, som ligger til grunn for lønnssystemet lærerne har i dag, er ukjente begreper.
 
Lønn for de enkelte stillingsgrupper oppgis som årslønn, ikke lønnstrinn på en lønnstabell. Det fastsettes en minste begynnerlønn og en minstelønn etter ti år. For nytilsatte førskolelærere er minstelønn i kommunene 250.000 kroner, etter ti år 271.000. Spesialpedagoger i kommunene har en minstelønn på 270.000 som begynnerlønn, og topplønn etter ti år på minst 300.000.
 
Også særavtalene vil Carlson beholde så mye som mulig av. Særavtalene regulerer blant annet tid til ledelse, arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og lønn til klassestyrer.