- Norsk økonomi tåler lønnsnivået

– Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har fått to viktige råd fra OECD når det gjelder utdanningssektoren i Norge. Det ene er: "Styrk vurderingen av elevene." Det andre er: "Gi lærerne økt lønn." Disse to rådene bør hun lytte til, hevdet Stugu da han innledet på Unios inntektspolitiske konferanse i Oslo mandag 7. mars. Han la til at:

– Kona mi er lærer og jobber som rådgiver i skolen. Det tok henne 20 år å oppnå høyere lønn enn meg som ufaglært arbeider. Men til slutt tok hun meg igjen.

Stein Stugu var invitert til for å snakke om inntektspolitiske utfordringer. Han har siden 2005 vært rådgiver i De Facto – kunnskapssenter for fagorganiserte.

Før det har han lang erfaring som tillitsvalgt. Han fortalte at han var konserntillitsvalgt i Ringnes Norge fra 1990 til 2006 og i Orkla fra 1994 til 2004. I sistnevnte periode satt han også i Orklas konsernstyre.

– Jeg har også en bachelorgrad i sosialøkonomi, fortalte han.

Stugu har dessuten vært politisk aktiv. Han satt i Bærum kommunestyre for Rød Valgallianse fra 1983 til 1995.

En lissepasning

Stugu var opptatt av det må ryddes i vikarbyråbransjen etter Adecco-avsløringene i media.

Han mener medieavsløringene er en lissepasning til fagbevegelsen.

– Klarer vi å rydde opp både for fast ansatte og uorganiserte? spurte han retorisk.

– Finanskrisen har rammet betydelig mindre kraftig i Norge enn i andre land. Norge har høy sysselsetting og høy grad av organisering. Dette har bidratt til å stabilitet i arbeidsmarkedet og i økonomien hevdet Stugu, som også nevnte at utviklingen av BNP (bruttonasjonalprodukt) i Norge nå er positiv. Oljeøkonomien er viktig, men enda viktigere er det at Norge har en stabilitet i arbeidsstyrken som andre land ikke har, det på tross av vikarbyråer som Adecco.

Han viste også fram en plansje som sammenligner driftsbalansen i Norge med andre lands.

Tallene fra 2009 til 2011 er positive. Det samme gjelder prognosen for de neste 20 årene.

For høy takt i oljeutvinningen

– Makroøkonomisk har Norge et problem fordi vi har for høy takt i oljeutvinningen, sa Stugu. Han er kritisk til at vi utvinner oljen i så rask takt for deretter å plassere pengene i fond som vi så skal leve av i årene framover.

– Staten burde brukt 15 milliarder av oljekronene på å kjøpe Elkem i stedet for å selge til kineserne. Man burde tenkt langsiktig sysselsetting og strategisk eierskap. Staten måtte ha tålt en litt lavere avkastning, men samtidig kunne produksjonen vært opprettholdt, hevdet han.

Stugu mener det blir feil å måle Norges konkurranseevne kun etter nivået på timelønnen.

– Høye lønnskostnader utløser investeringer og produktivitet, hevdet han, men la samtidig til at det finnes en grense. Bedriftene må ha stabile rammevilkår, understreket han.

For Stugu innebærer det blant annet en sterk offentlig sektor med gratis utdanning og helsevesen. Når staten betaler disse utgiftene i stedet for private og forsikringsbransjen, slipper bedriftene å ta hensyn til at slike kostnader skal dekkes inn via lønnsmidler, sa han.

Samtidig la han til at lave kraftpriser er viktig for industrien. Men utsiktene ser han som lyse:

– Produktiviteten i næringslivet vokser. Norge kan vise til høyere driftsmargin og høyere profitt enn sammenlignbare land som Belgia, Nederland, Frankrike, Italia, Portugal, Polen og Tyskland, hevdet Stugu.

Større forskjeller

Stein Stugu viste samtidig til at forskjellene mellom de 1 prosent rikeste i Norge og de aller fattigste har økt dramatisk de siste årene. For å begrunne det, viste han til en rapport som ble lagt fram av tankesmien Manifest sist uke.

Når det gjelder lønnsveksten fra 2009 til 2010 hadde Stugu med seg følgende tall:

Industrien 4 prosent, industrifunksjonærene 4,25 prosent, arbeidere 3,5 prosent, varehandelen 3,6 prosent, finansnæringen 6 prosent, staten 3,9 prosent, skoleverket 3,5 prosent, kommunesektoren – helse 3,7 prosent, staten – helse (spekter) 3,75 prosent.

Som en kommentar til den høye lønnsveksten i finansnæringen, sa han:

– Finansnæringen hadde lav vekst i 2009, men tok fort igjen forspranget.

Når det gjelder utdanningsgruppene, hevdet han at privat sektor enklere kan gi høye lokale tillegg her enn offentlig sektor. Årsaken er at utdanningsgruppene utgjør en mye mindre andel av arbeidstakerne i privat sektor. I offentlig sektor derimot, er de er helt dominerende.

– Kvinnedominerte grupper i offentlig sektor har tapt på dette. Industrifunksjonærer i privat sektor har vunnet på det, sa Stugu.

Må ryddes i vikarbyråene

Stugu avsluttet med å snakke om veksten i vikarbyrånæringen i Norge. Adecco er desidert størst. Deres arbeidstakere utgjør ifølge Stugu 30 prosent av bransjen.

– Jeg fant ut på nettet at NHO Service har 435 medlemmer. Av disse er 125 Adecco-selskap.

Stugu la samtidig til at Adecco i begynnelsen markedsførte seg som seriøse:

– Adecco var første vikarbyrå med tariffavtale innen bygg. De var også første vikarbyrå med tariffavtale innen elektro. Men vi snakker her om ett selskap av 125. De 124 andre har det sannsynligvis ikke, la han til.

Stugu mener det må innføres langt bedre kontroll med vikarbyråenes virksomhet:

– Arbeidstilsynet er helt utilstrekkelige her. Derfor må myndighetene nå inn og kontrollere omfanget av vikarbruken, utbredelsen av tariffavtaler og vilkår for de ansatte.

– EUs nye vikarbyrådirektiv må også gjennomgås nøye og det må stilles krav før Norge kan vedta det, hevdet Stugu.

– Det som må kreves er likebehandling av arbeidstakere, innsynsrett og tiltaksrett. Dette kan nå gjøres med bred folkelig støtte. Slik var det ikke for noen uker siden, konkluderte han.