Historisk krav i offentlig sektor

Kravet fra arbeidstakerne er at den framtidige tjenestepensjonen og AFP skal forbli på dagens nivå og arbeidstakerne krever at Staten tar regninga.

Skal sikre framtiden

Forhandlingsleder for KS, Per Kristian Sundnes sier at de nå må regne på hvordan dette skal finansieres.

– Jeg forventer at vi skal komme fram til en god pensjonsordning som kommunene har råd til og som er tilpasset det pensjonsforliket Stortinget har vedtatt om endringer i folketrygden, sier Sundnes.

Han mener det vil bli et komplekst oppgjør, men tror samtidig mange av fagorganisasjonene er positivt interessert i å komme fram til en god ordning som ikke blir for dyr for kommunene.

– Spørsmålet er om kommunene får pensjonsutgiftene kompensert fra staten. De må gjøre nøye beregninger av hvor mye pensjonene vil koste og må sørge for å ha penger på bok.

Vi kan uansett ikke ha en ordning som vi ikke har råd til – en ordning som råtner på rot, sier han.

Alle hovedorganisasjonene står samlet bak pensjonskravene i offentlig sektor.

– Vi må få til en løsning som sikrer våre medlemmer en god tjenestepensjonsordning også i framtida, sier forhandlingsleder i Unio-kommune Helga Hjetland og Arne Johannessen i Unio-stat.

– Skikkelig kraft

Hjetland presiserte at Unio tar utgangspunkt i stortingsforliket, men forutsetter at Stortinget har sagt at tjenestepensjonen i offentlig sektor skal videreføres.

Blant kravene er at flere deltidsansatte skal sikres tjenestepensjon, og at kravet om 35 prosent stilling for å få tjenestepensjon senkes til 20 prosent i både stat og kommuner. Dette skal komme spesielt kvinner til gode.

– Tjenestepensjonen skal spesielt tilpasses kvinner som har jobbet deltid, og dermed har kortere opptjeningstid enn menn, sier Hjetland, som legger til at likelønn er en del av kravet.

De fire forhandlingssammenslutningene representerer til sammen cirka 385.000 tilsatte i KS-området, mens de fire hovedsammenslutningene i staten representerer cirka 120.000 tilsatte, altså i overkant av en halv million arbeidstakere.

– Det er skikkelig kraft i at vi her leverer et felles krav, sier Gunn Olander i YS-kommune.

– Grundig arbeid

Sundnes sier kravet ikke byr på noen store overraskelser, og han er heller ikke overrasket over at det er fokus på pensjon.

– Men jeg er overrasket over at de klarte å være så samkjørte. Det viser hvor viktig dette er for de ansatte, og man skjønner at man må samarbeide for å få det til, sier han.

Jan Davidsen sier at det er gjort et grundig forarbeid og at det derfor er enklere for arbeidsgiverne.

Dette er hovedtrekkene i kravet:

• Det kreves en fleksibel, brutto tjenestepensjonsordning.
• Fleksibiliteten gjennomføres slik at ny folketrygd sammen med tjenestepensjon gir insentiver til å stå lenger i arbeid og at arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres uten avkorting i pensjonen.
• Tjenestepensjonsordningen gjøres gjeldende for alle med 20 % stilling eller mer.
• Det kreves at ytelsen ved 62 år i tidligpensjonsordningene er minst like god som i dagens AFP-ordning.
• Det må ikke bli vanskeligere å kvalifisere til hel tidligpensjon ved 62 år enn til dagens AFP.
• Fra 65 år garanteres alderspensjon på minst 66 % av sluttlønn opp til 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved 30 års opptjening.
• Særaldersgrensene sikres og videreføres med dagens ytelsesnivå.

Omfattende utfordringer

Kravet innebærer at de bærende prinsipper i dagens ordning videreføres. Organisasjonene krever også at det ved tilpasning av tjenestepensjon og AFP tas hensyn til bredden i yrkesmønstrene.

– Utfordringene knyttet til disse forhandlingene er omfattende, og vil kreve mye fra alle parter i tiden fram mot forhandlingsfristen, sier Hjetland og Johannessen.

 Lærerne får sin tjenestepensjon fra Statens Pensjonskasse mens de øvrige kommuneansatte får tjenestepensjon gjennom kommunale pensjonsordninger.

Det blir dermed resultatet av de statlige forhandlingene som vil være avgjørende for lærernes tjenestepensjon, og ikke forhandlingene med KS.

Sundnes forsikrer at de kommunale forhandlingene vil gå hånd i hånd med de statlige fordi man ønsker ett pensjonssystem. Han legger til at det forutsetter at kommunene har på bok det de skal betale.

Leder for LO kommune, Jan Davidsen sier at han forutsetter at det blir like vilkår i stat og kommune og at det derfor må være en samordning.

Les disse sakene

Hvem følger etter Hjetland?
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20168.aspx

Lokker lærere til upopulære skoler
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20178.aspx

For dyrt med dans i Halden
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20177.aspx

Får ikke innføre karakterer i 7. klasse
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20176.aspx

Vil legge ned landslinje for ur- og instrumentmakere
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20164.aspx

23 bykommuner får 50,7 millioner kroner til unge
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20158.aspx

Elev fikk stanset salg av gymnas Samfunn
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____20154.aspx