Advarer mot prestasjonsbasert lønn

Lokale lønnsoppgjør for lærere har vært praktisert i skolesektoren de siste fem årene. Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS har utarbeidet et strategidokument der det blant annet framgår at virksomheten må ha en klar lønnsstrategi, regelmessige lønnssamtaler, forutsigbare kriterier for prestasjonsbasert lønn, at vurderingene må være objektive og at det må være sammenheng mellom overordnede mål og belønning.

I Bærum kommune i Akershus har deler av de lokale lønnsmidlene siden 2001 blitt delt ut på grunnlag av prestasjoner til tross for stor uenighet mellom Utdanningsforbundet og skoleeier. Ifølge en masteroppgave i utdanningsledelse fra 2006 av Harald Syse ved Høgskolen i Buskerud, innfrir de lokale lønnsoppgjørene i Bærum i liten grad KS' forutsetninger. Syse har intervjuet 12 lærere ved seks skoler i Bærum. Til tross for at de hadde en positiv og åpen holdning til lokal lønn, så de liten sammenheng mellom prestasjoner og lønn.

Undersøkelsen viser at rektorene har store problemer med å måle lærernes prestasjoner på en måte som ikke virker tilfeldig. Ikke ved noen av skolene hadde lønn vært tema under medarbeidersamtalen. Rektorene hadde ikke gjort forsøk på å sette prestasjonsbasert lønnstillegg i system. Syse spør hva hensikten er med lokal lønn og hva slags oppfølging skoleeier har gitt rektorene.

Hvis lønnssystemet skal fungere i tråd med KS' strategidokument, må ledelse og de ansatte ha et forhold preget av tillit og tett interaksjon, ifølge Syse. Dette mener han er vanskelig å oppnå når flere av rektorene mye av tiden er opptatt med administrativt arbeid og eksterne møter. Skal prestasjonslønn settes i skikkelig system, ville det kreve omprioriteringer av rektors virksomhet, hevder han.

Syse mener mye tyder på at prestasjonslønn ikke passer med kulturen i skolen, særlig hvis den bygger på et konkurranseprinsipp, for i skolen er gode resultater særlig avhengig av en god fellesskapskultur. En slik kultur står sterkest der tilliten til ledelsen er størst. Prestasjonslønn kan gi mindre tillit til ledelsen og negativ innstilling til arbeidsplassen dersom det blir brukt vilkårlig.

Bortsett fra at det kan ha hatt en positiv virkning overfor omgivelsene for å vise at man følger med i tiden og er trendy og moteriktig, har tiltaket ifølge Syse ikke ført til kvalitetsheving i skolen.

Gjenkjennbart
– Harald Syses funn er svært gjenkjennbare, sier lokallagsleder i Utdanningsforbundet Bærum, Geir Pedersen.
Han har registrert betydelig misnøye på skolene.
– Skoleeier har ikke klart å utforme kriterier for lønnstillegg som er etterprøvbare og objektive. Mange rektorer synes det er ubehagelig å prioritere når kriteriene er uklare. Det blir lett tilfeldighetene som rår. Bærums praksis strider helt klart mot retningslinjene fra KS, sier Pedersen.

– Det som går på individuelle kriterier har utgjort rundt en tredjedel av den lokale potten og maksimalt 4000 til 5000 kroner per individ, opplyser rektor ved Skui skole, Solveig Juel. 
– Det er disponeringen av disse midlene kommunen ikke har blitt enige med Utdanningsforbundet om, sier hun.

Etter initiativ fra kommunalsjefen og de hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet har det vært et arbeidsmøte mellom lederne og tillitsvalgte der også Juel er med, hvor målet er å komme fram til felles kriterier som er så objektive som mulig.

– Gjør lokale lønnsoppgjør skolen bedre?
– Det kan være en ekstra inspirasjon. Men det er viktig med målbare kriterier slik at lærerne ikke opplever at det gis etter ledernes forgodtbefinnende, sier Juel.

Rektor Elin Olsen ved Lommedalen skole synes kriteriene som arbeidsgiver har utarbeidet er greie å følge.

– De som får noe i det lokale lønnsoppgjøret hos oss, er de som gjør noe ekstra, som å påta seg et ekstra verv eller de som har en byrdefull arbeidssituasjon. Det har fungert tilfredsstillende, sier hun.

KS ønsker foreløpig ikke å kommentere funnene i Harald Syses masteroppgave.

(Artikkelen sto i Utdanning n.r 5/07)