Styrk begynneropplæringen i matematikk

Matematikkfaget har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Det ble innført som obligatorisk fag i førskolelærerutdanningen i forbindelse med ny rammeplan i 1995 og i allmennlærerutdanningen med obligatorisk 10 vekttall fra høsten l998.
 
Nå vil utdanningsministeren styrke dette faget på de laveste trinnene i barneskolen, det er bra! Hensikten er vel at barn skal lære mer matematikk, men økning av antall timer fører nødvendigvis ikke til målet. Innholdet i faget må drøftes og problematiseres med henblikk på å utvikle barns læringsmuligheter.
 
Ved innføringen av L 97 skulle det første skoleåret være preget av lek og barnehagekultur, og samtidig ta "det beste " med fra skoletradisjonen. Blir det første året mest preget av barnehagekulturen? Er det ønskelig at det skal fortsette slik?
 
Blir det for mye lek, samtale og rollespill omkring tall og formålsløs leking med lego? Oppleves det første skoleåret langdrygt og kjedelig for barn fordi de forventer å lære mer? Hvilke konsekvenser får det for motivasjon og lærelyst de neste årene?
 
I leseopplæringen brukes begrepene analytisk og syntetisk metode. Analytisk går ut fra helheten, det vil si hele tekster, mens syntetisk metode presenterer én og én bokstav. Læreplanen vektlegger mest den tenkemåten som tar utgangspunkt i hele tekster hvor bokstavene blir satt inn i en meningsfylt sammenheng. 
 
Når det gjelder matematikkfaget har den syntetiske tenkemåten vært gjeldende. Tallene og regneartene blir presentert én om gangen. Først addisjon (tallene fra 1 til 10), så subtraksjon, brøk, multiplikasjon og divisjon. Lærebøkene gjenspeiler dette.
 
Hvordan kan barn se helhet og sammenheng når matematikken blir presentert så fragmentert? Hvorfor kan ikke alle regningsartene bli presentert samtidig? Det er ikke noe problem for seksåringer å regne med brøk, dividere, multiplisere eller bruke desimaltall når dette blir satt inn i en meningsfylt sammenheng med praktiske arbeidsoppgaver og lekpregede aktiviteter.
 
Innføring av matematiske symbol, "+", "-", ">", "<", "=", bør også skje tidlig. Ifølge undersøkelser fra blant annet Storbritannia, kan det matematiske symbolspråket innføres allerede ved tre-fire års alder når det oppleves meningsfullt. Symbolene som sådanne presenterer ingen vanskeligheter for barn. De må settes inn i en sammenheng og ikke stå alene. Det er da de skaper problemer.
 
Ifølge Davydov (kjent russisk pedagog) sin metode er det viktig at barn lærer symboler tidlig. De lager dem selv før tallsymbolene presenteres. Deretter blir det matematiske symbolspråket introdusert, og barn arbeider også med flere regningsarter allerede i 1. klasse.
 
Når en ser i enkelte russiske lærebøker i matematikk, er det utrolig stor nivåforskjell i forhold til hva norske barn har lært på samme trinn. Det er et tankekors og setter spørsmålstegn ved vår begynneropplæring i dette faget.