Styrk begynneropplæringen i matematikk
Norske barns matematikkferdigheter ligger langt tilbake i forhold til i Russland. Vi kan lære mye av den russiske begynneropplæringen i matematikk, mener innsenderen av dette debattinnlegget.
Nå vil utdanningsministeren styrke dette
faget på de laveste trinnene i barneskolen, det er bra!
Hensikten er vel at barn skal lære mer matematikk, men
økning av antall timer fører nødvendigvis ikke til
målet. Innholdet i faget må drøftes og
problematiseres med henblikk på å utvikle barns
læringsmuligheter.
Ved innføringen av L 97 skulle det
første skoleåret være preget av lek og
barnehagekultur, og samtidig ta "det beste " med fra
skoletradisjonen. Blir det første året mest preget av
barnehagekulturen? Er det ønskelig at det skal fortsette
slik?
Blir det for mye lek, samtale og rollespill
omkring tall og formålsløs leking med lego? Oppleves det
første skoleåret langdrygt og kjedelig for barn fordi de
forventer å lære mer? Hvilke konsekvenser får det
for motivasjon og lærelyst de neste årene?
I leseopplæringen brukes begrepene
analytisk og syntetisk metode. Analytisk går ut fra helheten,
det vil si hele tekster, mens syntetisk metode presenterer én
og én bokstav. Læreplanen vektlegger mest den
tenkemåten som tar utgangspunkt i hele tekster hvor bokstavene
blir satt inn i en meningsfylt sammenheng.
Når det gjelder matematikkfaget har den
syntetiske tenkemåten vært gjeldende. Tallene og
regneartene blir presentert én om gangen. Først addisjon
(tallene fra 1 til 10), så subtraksjon, brøk,
multiplikasjon og divisjon. Lærebøkene gjenspeiler
dette.
Hvordan kan barn se helhet og sammenheng
når matematikken blir presentert så fragmentert? Hvorfor
kan ikke alle regningsartene bli presentert samtidig? Det er ikke
noe problem for seksåringer å regne med brøk,
dividere, multiplisere eller bruke desimaltall når dette blir
satt inn i en meningsfylt sammenheng med praktiske arbeidsoppgaver
og lekpregede aktiviteter.
Innføring av matematiske symbol, "+",
"-", ">", "<", "=", bør også skje tidlig.
Ifølge undersøkelser fra blant annet Storbritannia, kan
det matematiske symbolspråket innføres allerede ved
tre-fire års alder når det oppleves meningsfullt.
Symbolene som sådanne presenterer ingen vanskeligheter for
barn. De må settes inn i en sammenheng og ikke stå alene.
Det er da de skaper problemer.
Ifølge Davydov (kjent russisk pedagog)
sin metode er det viktig at barn lærer symboler tidlig. De
lager dem selv før tallsymbolene presenteres. Deretter blir
det matematiske symbolspråket introdusert, og barn arbeider
også med flere regningsarter allerede i 1. klasse.
Når en ser i enkelte russiske
lærebøker i matematikk, er det utrolig stor
nivåforskjell i forhold til hva norske barn har lært
på samme trinn. Det er et tankekors og setter
spørsmålstegn ved vår begynneropplæring i dette
faget.