Stor oppslutning om NKUL

En rekke samarbeidspartnere, deriblant Utdanningsforbundet, har bidratt med økonomisk og/eller faglig støtte til konferansen.
 
Den ble offisielt åpnet av rektor Eivind Hiss-Hauge ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han framhevet hvilken betydning det har for universitetet å ha kontakt med skolen gjennom en slik konferanse.
 
NTNU er landets tredje største lærerutdanningsinstitusjon i Norge, og er størst når det gjelder utdanning av realfaglærere. Læring ved bruk av IKT er et stort satsingsområder for NTNU.
 
Digital læring i ti år
I og med at denne konferansen arrangeres for tiende året på rad, var avdelingsdirektør i Nærings- og handelsdepartementet, Fred Arne Ødegård, invitert til å holde åpningsforedraget. Mange vil huske Ødegård fra hans virke i Utdanningsdepartementet, som han forlot i 2001.
 
Han tok for seg utviklingen av IKT gjennom det siste decenniet, med utgangspunkt i det departementet han arbeider i nå. Sett fra et næringsperspektiv foregår det et internasjonalt kappløp om økonomisk vekst, og Ødegård tok for seg hvilken rolle IKT spiller for veksten.
 
Nylig ble det laget en plan for innovasjon i landet, ut fra tankegangen at Norge trenger nyskaping i og med at oljeinntektene vil avta etter hvert, og de offentlige forpliktelsene vil øke. Bare fra 2001 til 2003 har Norge sakket kraftig akterut våre nordiske naboland hva gjelder investeringer i IKT. Et diagram datert i år viser imidlertid at med utvikling satt av langs den ene aksen og infrastruktur langs den andre, skårer Norge høyt når det gjelder begge variabler.
 
Når det gjelder utbygging av bredbånd i Sverige, gikk staten inn med betydelige beløp, mens man i Norge overlot utbyggingen til "markedet". Og nå viser det seg at i de to landene er utbyggingstakten nokså lik, etter å ha vært mye større i Sverige for et par år siden.
 
Dobling hver hundrede dag
I år 2000 ble det estimert at Internett-trafikken ville doble seg hver hundrede dag, en økning som raskt ville sende trafikken inn i himmelen. En mer edruelig prognose brukes nå - nettrafikken fordobler seg hvert år.
 
Skolen er en del av helheten i vårt samfunn, og derfor har det som skjer i skolen, betydning. Når det gjelder datautviklingen, mimret Ødegård seg gjennom utviklingen av datamaskiner: Fra Scandis/Tiki til det statlige skandaleprosjektet Winix. Det går tregt i skolen, mener Ødegård. Han observerer en manglende fornyelse av læreplaner, lærerne er trege og vi har trege planleggere. Han etterlyste vilje til å tore mer etter at Hernes forlot roret i departementet.
 
IKT kom som fag i den videregående skolen i 1994, i grunnskolen fra 1996. Internett kom skikkelig ut til "folket" først i 1995/96. Ødegård spør om IKT er blitt uinteressant.
Ved å satse sterkere på data, vil vi også kunne høste gevinster i skolen, selv om mange betrakter "gevinst" og "fornyelse" som fyord i skolesammenheng. IKT kan være et redskap for å motvirke forvitring og fastlåsing.
 
De andre nordiske landene tør mer enn Norge. Ødegård slår også fast at trygge lærere er essensielt når det gjelder å ta i bruk IKT.