Stoltenberg inspirerte Katta-elever

Siden statsministeren både har vært elev på "Katta" og student ved UiO, var han førsteønske da Universitetet markerte sitt 200-årsjubileum ved å låne ut forelesere til "Katta"-elevene.

Elever og lærere ventet spent på Stoltenberg som tidlig om morgenen 31. januar kom til Chateu Neuf i Oslo for å forelese sammen med UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

Utdanning fikk et par ord med statsministeren før han forlot arrangementet:

- Ja, det gjør jeg absolutt. Jeg har stor respekt for yrket og har mange gode venner som er forskere. De gjør et viktig arbeid. Lenge tenkte jeg dessuten at jeg skulle vende tilbake til forskeryrket selv.

- Ja, ettersom tiden er gått, har jeg nok innsett at sjansen for at jeg vender tilbake som forsker er mindre, sier Stoltenberg til Utdanning.

- Ja, det likte jeg veldig godt. Jeg synes egentlig ikke det å forelese er så forskjellig fra det å forberede politiske taler, sier statsministeren.

- Jeg er glad for at resultatene fra siste PISA-undersøkelse viser at det går i riktig retning, men vi kan ikke lene oss tilbake og si oss fornøyde med det. Det finnes fortsatt rom for forbedreinger. Men det jeg er helt sikker på, er at det har vært riktig å satse på fellesskolen slik vi gjør i Norge. I Sverige har de gått inn for mer privatisering. Nå ser vi at det fører til både større forskjeller og dårligere resultater, sier Stoltenberg.

Skulle ikke vært her

Inne i salen sa Jens Stoltenberg:

- Jeg er ekstra glad for å være her i dag, fordi jeg egentlig ikke skulle vært her.

Han kunne fortelle at statsministerens kontor får så mange henvendelser fra arrangementer og organisasjoner som mener Stoltenberg bør avlegge dem et besøk, at det er umulig for ham å nå alle. Derfor er ett av kriteriene, når arrangementer skal velges ut, at statsministeren ikke har vært på et tilsvarende arrangement med de samme folkene før.

- Siden jeg har møtt elever fra "Katta" før, hadde jeg egentlig brukt opp kvoten min. Men så tok jeg en selvstendig beslutning, sa Stoltenberg og fikk voldsom applaus fra salen.

- Så kan dere jo tenke igjennom hvor mange ganger dere tror jeg gjør akkurat det, la han til.

Bakgrunnen for dagens arrangement på Chateu Neuf var å gi elever fra "Katta" forelesere fra Universitetet i Oslo som en takk for at universitetet ansatte noen av lærere fra "Katta" 1813. Den 2. februar i 2011 skal Universitetet i Oslo ta over "Katta" og by på sine beste forelesere.

Elevarrangementet på Chateu Neuf åpnet med en reklamefilm for å rekruttere studenter til UiO. En av studentene framhevet "mange bra damer" som et konkurransefortrinn:

"Når du finner din utkårede, er det bra du ikke er i Kina," meddelte han.

Det fikk statsministeren til å fortelle at han traff sin utkårde på "Katta" og at de senere studerte sammen på Blindern. For å forklare hva som brakte ham til sosialøkonomistudiene, nevnte statsministeren to grunner. Den første var at han fikk høre en sosialøkonom forelese på "Katta". Den andre var at Stoltenberg leste Agnar Mykles roman "Sangen om den røde rubin". Det var ikke først og fremst bokas erotiske innhold som opptok vår kommende statsminister, men at hovedpersonen Ask Burlefot var sosialist og økonomistudent.

- Jeg tenkte at dersom jeg var medlem av AUF og studerte økonomi, så ville jeg få det omtrent som Ask Burlefot. Han levde jo et spennende liv, sa Stoltenberg. Men la til at:

– Jeg fikk det ikke helt som ham. Kanskje fordi Ask studerte økonomi på Handelshøyskolen i Bergen og jeg sosialøkonomi på Universitetet i Oslo, sa han.

Byttet mellom politikk og forskning

Stoltenberg trivdes med økonomistudiene på Blindern der de to nobelprisvinnerne i økonomi Trygve Haavelmo og Ragnar Frisch var blant studentenes forbilder.

- Da jeg begynte i 1979, brukte vi Frischs lærebok fra 1926, riktig nok revidert et par ganger, men det sier noe om tyngden i de kunnskapene de første foreleserne på UiO hadde, sa han.

Jo lenger Stoltenberg studerte, jo mer sikker ble han på at han ikke skulle bli politiker. Da han etter studiene begynte i forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå, var han innstilt på en forskerkarriere: - Mange har kanskje glemt det nå, men i 1989 forlot jeg politikken. Jeg synes liksom politikk ble for usaklig, for omtrentlig, ja dere skjønner hva jeg mener, sa han.

Men så kom det en telefon fra den tidligere arbeiderpartipolitikeren Torbjørn Berntsen:

- Torbjørn sa disse berømte ordene: "Dø, Gro har sagt at jeg skal si at jeg gjerne vil ha deg som statssekretær". Dermed forlot Stoltenberg forskerkarrieren og var tilbake i politikken.

Statsministeren fortalte deretter litt om hvordan kunnskap har preget livet hans og hvordan kunnskap ligger til grunn for politiske beslutninger. Som eksempel på politikk som bygger på økonomisk teori og forskning, nevnte han pensjonsreformen og miljøavgiftene.

Han la også vekt på at når oljeinntektene tar slutt, er det kunnskap og forskning samfunnet må bygge videre på som grunnlag for framtidig sysselsetting og for å bevare velferdsgodene.

- Bare ti år før det første oljefunnet ble gjort i Nordsjøen, kom det en rapport som slo fast at det ikke fantes olje der. Og jeg er så gammel at jeg kan huske tilbake til tiden med Televerket. Den gang teletjenester ikke var en kommersiell virksomhet som i dag, var det kø for å få telefon og vi måtte gå i telefonkiosk for å ringe. Nå er telekommunikasjon en stor næring både i Norge og internasjonalt. Mange mente oppdrettsfisk var noe sært. I dag er dette også blant våre største næringer. Mitt budskap er; hvis noen sier at de vet hva vi skal leve av om 20 år, så ikke hør på dem. Nye sannheter vil dukke opp på bakgrunn av forskning, sa Stoltenberg.

Roste mangfoldet

Statsministeren avsluttet med et bilde av hvordan Universitetet i Oslo så ut ved åpningen i 1811. Den gang hadde UiO 18 studenter og 7 forelesere.

- Høy lærertetthet, fastslo statsministeren. Men la samtidig til: - De 18 var alle hvite menn, etniske nordmenn, som det heter nå. I dag har UiO 28.000 studenter. Flertallet er kvinner. Og stadig flere studenter kommer fra minoritetsbefolkningen. Det beriker studentmiljøet og er verdifullt for samfunnet vårt, slo han fast.

Dette fikk rektor Ole Petter Ottesen til å komme med følgende betraktning:

- Mangfold er viktig, men det må ikke stå i veien for at vi ønsker at mange fra denne skolen skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo.

Han la til at en stor del av medisinstudentene ved UiO kommer fra nettopp "Katta". Ottesen har selv studert medisin ved UiO og drevet med hjerneforskning her før han ble rektor.

Ellers snakket Ottesen om betydningen norsk romforskning og forskningsraketter skutt ut fra rakettskytefeltet på Andøya som en del av et pågående bachelorprogram ved UiO.

Noen av elevene på "Katta" fikk møte Stoltenberg etter forelesningen hans. Statsministeren kunne fortelle at kantine var en kampsak. Han fikk vite at kaninen på "Katta" nå er stengt for oppussing, så også dagens elever kjemper for ny kantine. Elevrådsarbeidet og elevenes framtidsplaner ble også tatt opp før Stoltenberg forsvant til nye viktige oppgaver.