Stadig mer populært med folkehøgskole

Det finnes 78 folkehøgskoler i Norge med over 300 ulike fag. Til sammen søkte 7248 elever skoleåret 2010/2011. Det er en økning på 4,1 prosent fra forrige år. Tallet tilsvarer omlag 11,2 prosent av et 19-årings kull, viser tall fra folkehogskole.no.

- Alt for få kjenner til hva folkehøgskolene har å tilby. Mange tror ungdom søker seg hit for å få et friår. Fra tidligere kolleger i skolen og i Kunnskapsdepartementet kan jeg ofte få spørsmål som "Hvordan går det på leke- og ferieskolen?". Det sies selvsagt i en spøkefull tone, men jeg skulle ønske langt flere hadde forstått hva ett år på folkehøgskole kan bety for en ungdom, særlig de som har droppet ut av videregående skole og som kanskje har slitt faglig eller sosialt, sier rektor Svein Harsten ved Rønningen folkehøgskole.

Han innrømmer at han heller ikke kjente godt nok til innholdet i folkehøgskolen før han begynte som rektor på Rønningen. Nå er han sjef for en skole med 11 ulike linjer, 160 helårselever og 25 ansatte. Folkehøgskolen har eget internat og elever fra hele verden.

- Hit kommer elever fra alle verdensdeler. I år er det bare Australia som ikke er representert, forteller Harsten. Han har invitert leder for Kirke- utdannings- og forskningskomiteen Marianne Aasen til et møte om hva folkehøgskolen kan tilby ungdom. Han mener folkehøgskolen er et godt alternativ både for elever som vil finne ut av hva de vil med livet og for unge som har droppet ut av videregående. Men helst bør de være over 18 år.

- De fleste av våre elever er over 18 år. Det betyr at de har lov til å drikke alkohol på fritiden. For de som er under 18 kan gjelder dermed andre regler. Det er ikke alltid enkelt, sier Harsten. For selv om skolen har ansvar for elevene 24 timer i døgnet sju dager i uka, kan de ikke fotfølge dem over alt. Derfor har skolen vært restriktive med å ta inn elever under 18 år.

- Vi har tatt inn noen få under 18 år og de må følges særlig tett, sier Harsten.

Et mangfoldig linjetilbud

- På Rønningen har vi fokus på personlig vekst og elevene bruker Oslos kulturtilbud aktivt. Dessuten ligger skolen i gangavstand fra Nordmarka og naturen brukes aktivt både til idrett og friluftsliv. Skolen har også eget musikkstudio, forteller rektor.

På Rønningen kan elevene velge mellom 11 ulike linjer. De som er interessert i musikk og kreative fag kan velge mellom musikk, band, vokal, "lyd og bilde" eller "estetikk, kunst og design". De som er interessert i dans kan velge dans eller "streetdance og hip-hop". Skolen har også idrettslinje og en egen toppidrettslinje for landslagsutøvere. Mer internasjonale linjer er "Norwegian language and culture" og "Tur-retur verden". Skolen har også en egen linje for sosialt arbeid med særlig fokus på sosiale forskjeller. Her møter elevene samfunnets svakeste.

Folkehøgskolen stiller ingen bestemte krav til tidligere skolegang, men elevene må sende begrunnet søknad. Rønningen folkehøgskole er drevet av KFUK-KFUM og disse verdiene preger skolen. Lærere må godta og forholde seg til skolens kristne verdigrunnlag.

- Skolen er eksamensfri, men vil elevene ta videre studier, gir skolen tre poeng, sier Harsten.

Rønningen er nest dyrest av folkehøgskolene i Norge. Ett år her koster 84.000 kroner. I tillegg drar alle linjer på en utenlands studietur der elevene må dekke kostnadene selv. Men Lånekassen kan gi lån og stipend på inntil 89.000 kroner kan vi lese på skolens hjemmeside.

Rønningen får 68.000 kroner i statsstøtte per elev. Resten finansieres av elevbetaling.

Presset økonomi

- Som alle andre folkehøgskoler har vi en presset økonomi. For å få det til å gå rundt, er vi blant annet avhengig av å drive sommerhotell med frivillig arbeidsinnsats, forteller rektor.

Han skulle samtidig ønske at skolen kunne stille opp enda mer for elevene.

- Rundt 10-15 prosent av elevene våre har en tung bør med seg når de kommer hit. Som oftest vet vi ikke noe om det før elevene har begynt her. De kan ha opplevd vold, rus og omsorgssvikt. Noen sliter med spiseforstyrrelser og selvmordstanker. I praksis har det vært umulig å få det eksterne hjelpeapparatet på banen, sier Harsten.

Manglende samarbeid med NAV er også et stort problem.

- Av og til har NAV støttet elever økonomisk, men reglene er uklare og avgjørelser skjer vilkårlig. Lærerne her følger opp elevene sine ukentlig og har 4 systematiske elevsamtaler med dem i året. Men de makter ikke alltid å følge opp hver enkelt på andre områder enn de faglige, så godt som de gjerne skulle ønske, sier rektor.

- Derfor ønsker vi oss en ekstra stilling som for eksempel helsesøster eller sosionom eller en annen helsefaglig person. Videregående skoler har en skolehelsetjeneste. Noe lignende trengs også hos oss, understreker Harsten som mener regjeringen bør sette av penger til én ekstra helsefaglig stilling til hver av folkehøgskolene. Dette er småpenger på statsbudsjettet, sier Harsten, som selv har arbeidet med statsbudsjettet da han jobbet i Kunnskapsdepartementet.

Motarbeider frafall

- Klarer vi å forhindre at ungdom dropper ut av skole og jobb, vil vi spare samfunnet for store framtidige utgifter på andre budsjettposter. Dette har regjeringen allerede fokus på. Folkehøgskolene har gang på gang bevist at miljøet her kan bidra til store forandringer i en ungdoms liv, sier Harsten og viser til elevenes egne rapporter om folkehøgskolen.

Tidligere i år kom rapporten "Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne" som handler om elevers utbytte av folkehøgskolen. Her framheves personlig modning, utvikling av selvverd og mestring, sosial læring og i noen grad forberedelse til videre utdanning.

- Vi arbeider etter det vi kaller SØT-modellen når vi har elevsamtaler. Det betyr at vi kartlegger status, ønske og tiltak (SØT-motellen). Vi legger særlig vekt på tre ting, dybde; hvem er vi? bredde; samfunnsengasjement og lengde; planer for utdanning og yrke.

- Statsstøtten har stått omtrent stille siden 1990. Det betyr at vi de siste årene har hatt en reell nedgang i finansieringen av hver elevplass. En ekstra stilling per folkehøgskole vil komme på rundt 70 millioner kroner. Dette er småpenger på statsbudsjettet, mener Harsten.

Marianne Aasen noterte seg rektors synspunkter og sa at hun ønsker å se på om noen av pengene som er bevilget til kampanjen "Ny giv" - der formålet er å hindre frafall fra videregående opplæring – kan brukes til tiltak knyttet til folkehøgskolene.