Sprayer for homofrihet

Lufta er tett og lukta av maling stikker i nesa. Elevene på Mysen videregående skole puster gjennom lyseblå munnbind. De tripper på tå mellom spraybokser og malingsflekker på gulvet.

– Se nå! De skal lage et homoflagg!

Gatekunstner Richart Gjertsen roper begeistret ut i rommet og peker på en stor sponplate som ligger på gulvet.

– Nå skal de spraye flagget på plata der, og etterpå bruker de stensiler til å spraye på figurer eller ord. For eksempel har jeg noen homofile strekmenn de kan bruke, smiler Gjertsen.

Denne høsten har han reist rundt i Østfold for å vise rundt 500 elever hvordan streetart, kunst inspirert blant annet av graffiti, kan brukes til å skape engasjement og debatt rundt menneskerettigheter og likeverd. I samarbeid med Utdanningsforbundet har Amnesty tatt med seg kampanjen "Å elske er en menneskerett" ut på skolene. Målet er å vise ungdom at det ikke er like greit å elske noen av samme kjønn i alle land. Da kan gatekunst være veien å gå, mener Gjertsen.

– Folk har fått øynene opp for gatekunst de siste årene og det er lett å uttrykke seg med den. Gatekunsten gir et tydelig budskap og elevene skjønner hva de skal gjøre med det. Det er enklere enn å gi dem et blant ark og oljefarger, mener Gjertsen.

– Homoforbud bare en flytur unna

For de 90 elevene i Mysen som får si hva de mener med spraymaling og sjablonger, startet skoledagen med foredrag fra Amnesty og Skeiv Ungdom. Regionleder for Amnesty på Østlandet, Ane Aamodt, sier de ønsker å rette søkelyset mot situasjonen for homofile, bifile og transpersoner andre steder i Europa.

– Vi legger blant annet vekt på at det i Russland, der det snart skal arrangeres OL, nylig har blitt laget lover som forbyr å snakke positivt om homofili. Det er andre vilkår for homofile bare en flytur unna, sier Aamodt.

Hun mener aktivitetene gjør at flere ungdommer blir engasjerte.

– Elevene forteller at de ikke visste at det var forbudt med homofili i mange land. Og gjennom å lage gatekunst får de respekt for hverandre og hverandres ideer. Engasjementet kommer gjennom å delta selv, slår Aamodt fast.

Andre steder i landet holdes det skrivekurs, og elever setter opp teater og lærer såkalt slampoesi, forteller Aamodt, som er overbevist om at innsatsen fungerer.

– Hvordan kan det hjelpe internasjonalt å spraymale på Mysen?

– En ting er at man kan skape oppmerksomhet her hjemme i lokalsamfunnene. Men vi viser også fram det som gjøres her til organisasjoner i Øst-Europa. Når de ser at norsk ungdom bryr seg sier de at det betyr noe for dem.

Fortsatt fordommer blant unge

Pernille Isetorp og Caroline Lundtveit sitter på huk ved siden av hverandre med hver sin sprayboks. De går i førsteklasse på Mysen videregående skole. Litt lenger bort ligger overkroppen til en stor, tilgriset utstillingsdukke.

– Vi har lagt dokka på plata og sprayet rundt, forteller Pernille.

– Så blir det en silhuett av et menneske. Men man skal ikke kunne se hvor personen kommer fra eller hvilket kjønn det er, for det er ikke viktig, fortsetter Caroline.

De ser på den store, svarte personen på den fargerike sponplata.

– Men silhuetten skal få et hjerte, for å vise at det har alle mennesker, slår Pernille fast.

I utkanten av rommet står hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet på skolen, Hege Nicolaysen, og ser på elevene som diskuterer et av de andre kunstverkene. Foran henne ligger en av elevene hun vanligvis har i engelsk på alle fire, med plasthansker og tapetkniv, mens hun skjærer ut bokstaver.

– De er flinke i engelsktimen også, men dette er morsomt å se på. Her er det mye positivitet, og det er jo sånn det burde vært i skolen hele tiden, synes Nicolaysen.

Utdanningsforbundet har bidratt med å finne skoler til skoleturneen, og Nicolaysen er glad for at Mysen ble en av skolene.

– Det er viktig å engasjere elevene i solidaritet, men jeg tror ikke alle lærere synes det alltid er like lett i klasserommet. Dette opplegget er aktiverende og det er viktig for elevene. Og kanskje det får elevene til å møte mennesker på en litt annen måte senere, håper Nicolaysen.

Det mener også skole- og antidiskrimineringsansvarlig i Skeiv Ungdom, Freja Lina Huhle, er nødvendig. Da hun snakket for elevene la hun vekt på hva som er likt mellom Øst-Europa og Norge.

– Det er fortsatt en norm om at man skal være heterofil her hjemme. "Homo" er et vanlig skjellsord, og det er mange som fortsatt har negative holdninger til homofili, mener Huhle.

Imponerer seg selv

Et av kunstverkene elevene lager doneres til ordføreren. Resten skal opp på veggene på skolen eller andre skoler i nærheten. Richart Gjertsen, gatekunstner gjennom 18 år, sier elevene er ivrige.

– De lager sjablonger selv og bruker nesten ikke det jeg har forberedt for dem. Når elevene løfter opp sjablongen og ser resultatet pleier de bli imponert over hva de har fått til, og de synes de har laget noe kult, forteller Gjertsen.

Elevene Pernille og Caroline trekker ned munnbindene sine og tar en pust i den tette lufta.

– Det er gøy å gjøre noe annet enn det å sitte i klasserommet. Og det er for en god sak, sier Caroline.

– Det er urettferdig at man i mange land blir sett ned på, på bakgrunn av om man er homofil, mener Pernille.

Hun forteller at de lærer mye de ikke visste fra før. Caroline er enig:

– Jeg tror mange mennesker rundt omkring i verden tvinges til å være ting de egentlig ikke er. Dette er et viktig tema å jobbe med, man bør kunne være seg selv.