Sparetiltak går ut over seniorpolitikken

Seniorpolitiske tiltak holder ikke over tid og må forankres bedre i kommunene, konkluderes det i rapporten, som er skrevet på oppdrag av KS, Unio og Senter for seniorpolitikk.  

De mest benyttede virkemidlene for seniorer har vært redusert arbeidstid, ekstra feriedager, bonusordninger og tilbud om seniordagen. Det har også blitt gjennomført seniorsamtaler, ifølge en tilsvarende undersøkelse fra 2007.

I den nye undersøkelsen har forskerne sett på endringer i seks kommuner. Forskjellene er store. Blant annet har Skedsmo kommune i Akershus fått gode resultater, med en nedgang på 66,7 prosent i AFP-pensjonering og en nedgang i uførepensjoneringen på 73,6 prosent fra 2003 til 2011. Dette kalles et resultat av blant annet gode holdninger og kultur for seniorpolitikken.

Forsker i Fafo, Anne Inga Hilsen, sier at det handler ikke utelukkende om rettigheter og krav på goder, men å se muligheter - både for arbeidstaker og -giver. Men hun mener det er begrensninger for hva arbeidsgiver kan gjøre vedrørende tilrettelegging for seniorer.

–En generell utfordring er en felles forståelse for hva seniorpolitikk er, og skal være, sier hun.

Sikring for lærere

– Det krever målrettede og langsiktig arbeid. Seniorpolitikk må være en sentral del av kommunenes politikk, sier Lasse Kolstad fra Unio.

Han peker på at det mangler en del tall og dokumentasjon i undersøkelsen, og mener det er en del synsing.

– Det er jo betenkelig når man skal forme ny politikk innen seniorpolitikk, at man bygger på tro ikke dokumentasjon.

Han peker til eksemplet fra Skedsmo, som riktignok har dokumentert nedgang i AFP-pensjonering og uførepensjonering.

– De dokumenterer at innsatsen deres over tid virker, og at det gir resultater. Det er viktig at vi bringer dette videre, og vi må utfordre kommunene på dette slik at de jobber målrettet med seniorpolitikk, sier han.

Han viser sikringen som undervisningspersonale har i arbeidsavtalen. Den gir lærere en rett ved 55 års alder og 60 års alder til å omdefinere arbeidstiden slik at de får mindre undervisning og mer tid til andre pedagogiske oppgaver.

– Det gir mange lærere en mulighet til å stå lenger i yrkeslivet, sier han.

Svakhet i kommunene

– Den største uenigheten mellom Unio og KS er nok hvordan pengene på seniorpolitikk skal brukes, sier Asbjørn L. Stavem, seniorrådgiver for arbeidsgiverpolitikk, i KS.

9 av 10 kommuner har innført seniorpolitikk i en eller annen form – fra de strategisk gode tiltakene til det som bare er en oppfyllelse av IA-avtalen. Stavem innrømmer at kommunene ikke har vært gode nok på å skille mellom individuelle ordninger og universelle ordninger.

– Man lander på universelle ordninger fordi det er lettvint. Det er en svakhet at kommunesektoren ikke har tatt fatt på dette på individuelt nivå, sier han.

Han mener at det er for seint å starte planleggingen av seniorkarrieren når man har fylt 60 år.

– Da har mange tatt sin beslutning. Planleggingen bør starte tidlig, rundt 55 års alder, sier han.