Solberg mener den nye arbeidsmiljøloven vil få flere i arbeid

Mens statsminister Erna Solberg (H) mener endringene i arbeidsmiljøloven vil få flere i jobb, spør SVs Audun Lysbakken: – Hvordan kan det bli færre midlertidige med en lov som åpner for flere.

I sitt innledningsforedrag på Unio-konferansen på Sundvollen i Buskerud i dag sa Solberg at regjeringens mål med endringene i arbeidsmiljøloven er å gjøre det enklere å få flere inn i eller tilbake i jobb.

– Når arbeidsgivere vurderer om de skal tørre å slippe en ny arbeidstaker inn i jobb, kan det handle om fordommer eller reell frykt, sa hun.

Solberg hevder lovendringen vil gjøre det lettere for flere ulke grupper å komme i jobb:

– Det kan handle om ungdom uten godt nok faggrunnlag, men som likevel kan utføre jobben, eldre som har vært utenfor arbeidslivet en stund og ikke-norske arbeidstakere, sa hun.

 

 

 


Anders Folkestad (leder i Unio) og finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Marianne Ruud

 

Midlertidige får fast jobb 

– Vi vet fra vikarbransjen at midlertidige ansatte kommer i fast arbeid, hevdet statsministeren.

– Jeg skjønner at dere ikke liker alle endringer vi foreslår, men vi lever altså i et demokrati. Vi sa i valgkampen at vi kom til å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven, påpekte Solberg.

– Men heller ikke vi vil at loven skal misbrukes. Derfor har vi rammet endringene tett inn og lagt inn tydelige begrensninger, slik at dette ikke skal bli misbrukt.

– Jeg hører hva du seier om innramminga, men den ramma tror jeg blir vaklevoren, sa Unio-leder Anders Folkestad.

– Hvordan kan det bli færre midlertidige med en lov som åpner for flere, sa Audun Lysbakken.

 

Frp sliter, Ap går fram

I tillegg til arbeidsmiljøloven, var ferske meningsmålinger, skattelette og ulike verdivalg tema for partilederdebatten på Unios konferanse på Sundvolden i Buskerud i dag. Debatten åpnet med at debattleder Trude Teige konfronterte Siv Jensen med dårlige meningsmålinger for Fremskrittspartiet.

– Jeg har vært så lenge i politikken at jeg vet at meningsmålinger går opp og ned, sa Jensen og la til: – Vi har ikke lenger en flertallsregjering, men er tilbake til normalen der saker vedtas etter forhandlinger i Stortinget. Jeg synes ikke det er noe problem.

Hun mener regjeringen har lagt fram et statsbudsjett med kraftig vekst til kommunene, til helse, til skole, til forskning, til samferdsel og til justissektoren.

– Det er nødvendig fordi vi går inn i en annen og mer krevende tid, sa Jensen.

Teige spurte også Jonas Gahr Støre om han nå gnir seg i hendene etter at en meningsmåling nylig viste en oppslutning på over 40 prosent for Arbeiderpartiet.

– Det har jeg ikke tid til, så Støre som nå reiser land og strand rundt og besøker lokalsamfunn.

– Vi møter folk på jobb, i utdanningsinstitusjoner og i organisasjoner. Noen mener vi sitter stille i båten. Det har jeg lært at er lurt, for hvis ikke kan det gå galt. Men bildet kjenner jeg meg ikke helt igjen i. Vi jobber veldig aktivt, sa Støre.

 
Debattleder Trude Teige, Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Ketil Kjenseth (V), Audun Lysbakken (SV), Jonas Gahr Støre (Ap), Siv Jensen (Frp) og Bent Høie (H).

 

Budsjettet er kortsiktig og smålig

Regjeringens forslag til skattelette, særlig kuttet i formueskatten, ble et omfattende tema under debatten. Audun Lysbakken kalte regjeringens budsjett urettferdig, kortsiktig og smålig.

– Jeg har sagt at dette budsjettet er urettferdig fordi det omfordeler fra de med vanlige inntekter til de som har mest, kortsiktig fordi det ikke tar miljøutfordringene på alvor og smålig fordi det rammer de som har aller minst, sa Lysbakken, og ble møtt med høylytt applaus fra salen.

– Vi burde vise solidaritet med dem som har minst, også med dem ute i verden som trenger vår hjelp. Budsjettet rammer funksjonshemmede og aleneforsørgere. Regjeringen forbyr fattige å vise fram fattigdommen gjennom tiggerforbud. Og med den største flyktningkatastrofen vi har sett på flere tiår er rike Norge mest opptatt av hvor mange flyktninger vi kan unngå å ta inn, sa SV-lederen.

 

Lysbakken og Høie

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), hevdet at det er tragisk at Lysbakken beskylder politiske motstandere for å ha onde hensikter.

– Vi ønsker alle å skape et bedre samfunn, men med ulike virkemidler. Mange av dem som står utenfor arbeidslivet har rusproblemer og psykiske helseutfordringer. Derfor har vi laget et budsjett som prioriterer å hjelpe disse. Arbeidslinja gir folk et godt og trygt fundament i livet, sa han.

– Vårt velferdssystem har bidratt til å holde folk utenfor arbeidslivet. Det har også den rødgrønne regjeringen erkjent, sa Høie.

Audun Lysbakken hevdet at det er arrogant av regjeringen å snakke om arbeidslinja, samtidig som den gjennomfører skattelette for de rikeste.

– Regjeringen mener at uføre skal reise seg fra rullestolen og begynne å jobbe bare fordi de får mindre penger, sa SV-lederen.

– Min søster sitter i rullestol. Hun har ikke reist seg, men er i full jobb, sa Høie. Da fikk han applaus.

Lysbakken la til: Det er ikke mindre penger som skal til for å få flere funksjonshemmede i arbeid. De er et inkluderende arbeidsliv.

 

Vedum vil ha penger til velferd

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum kritiserte også regjeringens forslag til skattelette.

– Det blir feil når de som har over 2 millioner i inntekt i snitt får 60.000 i skattelette. En feil prioritering. Dette er penger som burde gått til helse, omsorg og skole, sa Vedum og fortsatte:

– Det norske samfunnet har vært gode på å finne felles løsninger Regjeringen går nå til angrep på trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten. Den gjør trepartssamarbeidet til et topartssamarbeid, når den ikke lytter til arbeidstakerne.

Vedum siktet blant annet til de omstridte endringene i arbeidsmiljøloven.

Trude Teigen spurte om det er så enkelt som at regjeringen tar penger fra bestemor på sykehjemmet.

Til det svarte Vedum:

– Det er ikke så enkelt. Men regjeringen bruker nå 41 milliarder mer av oljepengene. Da mener vi det er feil å bruke så store samfunnsressurser på skattelette.