Slutt på fritt skolevalg i Oslo

- Fritt skolevalg har aldri vært noe annet enn en politisk tilsnikelse. Det er nemlig kun et lite fåtall avgangselever fra ungdomsskolen som har hatt gode nok karakterer til å kunne velge fritt, og ordningen resulterte derfor i A- og B-skoler, sier lederen i Elevorganisasjonen i Oslo, Jan Christian Vestre, i en kommentar til Utdanning.ws.
 
Den nye kombinasjonsmodellen innbærer at Oslo deles inn i fire regioner, og at halvparten av skoleplassene fordeles etter bosted. Den andre halvparten fordeles etter karakterer. Elevorganisasjonen har i flere år kjempet for en slik modell, fordi det vil føre til at flere får muligheten til å gå på nærskolen sin, samtidig som det fortsatt vil være slik at mange har en viss form for valgfrihet.
 
Vestre mener at fritt skolevalg har ført til en sterk dannelse av A- og B-skoler, noe som hindrer både integrering av skikkelig skoleutvikling, som igjen er lite motiverende for de elevene som ikke når opp i søkningen til videregående skole. Han mener at fritt skolevalg har ført til at skoler blir rene oppsamlingsplasser, der svake elever fra hele byen blir plassert.
 
- Hva det fører til når det gjelder lav motivasjon og stort frafall, ja det sier seg egentlig selv. Jeg tror at vi med den nye ordningen får ringvirkninger - ikke minst på elevenes karakternivå, tror elevlederen.
 
- Slag i ansiktet på Clemet
Fritt skolevalg har vært en av de viktigste sakene for Høyre etter at ordningen ble innført i Oslo i 1997.
 
- Vedtaket i hovedstaden passer derfor dårlig inn i utdanningsministerens politiske agenda, som sier at alle fylker skal pålegges å innføre fritt skolevalg. Med dette vedtaket har Clemet fått seg "et slag i ansiktet". Jeg tror at den nye inntaksordningen er mer rettferdig og inkluderende både overfor svake og ikke minst for sterke elever, er Vestres kategoriske innsigelse mot Høyre-skolen.
 
Det var Ap, SV, RV og KrF i bystyret som sikret flertall for den nye ordningen i Oslo.