Skriftlig eksamen i videregående bør forbedres

• Eirik Skattum er lektor i realfag

Her er noen eksempler:

Blant programfagene i realfag skilte matematikk S1 seg markert ut i fjor. Det var det eneste faget hvor sensorene bemerket at oppgavesettet hadde for høy vanskelighetsgrad og for stor arbeidsmengde. Ved forhåndssensuren var snittkarakteren 2,5. Etter litt justering av karaktergrensene på nedre del av skalaen ble det endelige resultatet nasjonalt et snitt på 2,77, med 9,3 prosent 5’ere og 1,0 prosent 6’ere. I år var resultatet for S1 et snitt på 3,3, med 19,6 prosent 5’ere og 3,6 prosent 6’ere. Alle med kjennskap til statistikk og sannsynlighet, vet at når tallene omfatter så mange elever, er den reelle forskjellen i faglig nivå minimal fra et år til neste. (Gjennomsnittlig standpunktkarakter nasjonalt i S1 har vært stabil på 3,7.)

I år var det matematikk S2 som kom desidert dårligst ut av realfagene, med et karaktersnitt på 2,8. Til sammenlikning hadde matematikk R2 et snitt på 3,5, og med tre ganger så stor andel 5’ere eller 6’ere. For mange elever som plukker poeng til høyere studier og ble trukket ut til skriftlig eksamen i S1 i fjor og S2 i år, vil det at de tilhører dette årskullet være årsaken til at de ikke kom inn. Dette oppleves med rette som urettferdig.

Forskjellen mellom ulike fag er noen ganger uforklarlig stor. For eksempel var snittkarakteren i Kjemi 2 så høy som 3,5 i år, med 20,2% 5’ere og 5,3% 6’ere. I Biologi 2 var tallene henholdsvis 3,0, 9,0% og 0,8%. I fjor var tallene nokså like i de to fagene. Det er i stor grad de samme elevene som tar kjemi og biologi i 3. klasse, men sjansene for å få 5 eller 6 var i år nesten tre ganger større i kjemi (men nokså likt i fjor). Her dreier det seg om tusenvis av elever, så de faglige nivåene kan umulig ha vært vesentlig forskjellige de to årene.

Utdanningsdirektoratet skriver i introduksjonen til årets karakterstatistikk: «Siden eksamensoppgavene er ulike fra år til år er det normalt med noe variasjon i karaktergjennomsnittet og karakterfordelingen. Dette innebærer at eksamensresultatene ikke er sammenliknbare fra år til år.» Dette kan vel sies å være et «understatement». Det er nærliggende å stille noen spørsmål:

Mener Utdanningsdirektoratet at ulikhetene og variasjonen som er beskrevet ovenfor er på et akseptabelt nivå? Er det mulig å kvalitetssikre oppgavesettene bedre? (Enhver S1-lærer så med et blikk at fjorårets oppgaver var svært annerledes og vanskeligere enn før.) Kan man i større grad bruke forhåndssensurrapportene til å justere karaktergrensene slik at de samsvarer bedre med elevenes reelle faglige nivå?