Skolekrise i Røyken
Kommunestyret i Røyken solgte elverket, satte pengene på børsen og tapte 32 millioner. Det må skolen svi for. Minst to skoler står i fare for å bli nedlagt. Mange lærere kan miste jobben. I morgen behandler kommunestyret budsjettet på nytt. Foreldrene er
Blir skolen nedlagt, får elevene en times gangvei til nærmeste skole. Verre er det at det ikke er plass til alle elevene fra Hyggen på de nærmeste skolene, og kommunen har ikke råd til å bygge nytt.
Ingeborg Sønstelien, skolepolitisk talskvinne for SV i Røyken kommunestyre, mener det høyredominerte kommunestyret har styrt skolen dårlig:
- Høyre i Røyken gikk til valg på at vi skulle ha landets beste skole. De har nok aldri vært lærere. Det burde være obligatorisk utplassering for alle politikere i en bråkete sjetteklasse, mener hun.
Det økonomiske uføret kommunen er kommet opp i skyldes en gjeld på mer enn 50 millioner. Fylkesmannen har satt kommunen under administrasjon og pålagt den å betale gjelden innen tre år.
Tapte på børsen
Det meste av gjelden pådro Røyken kommune seg da den for to år siden solgte elektrisitetsverket og investerte pengene i aksjefond. Det tapte kommunen 32 millioner på.
- Vi ble rammet av nedgang i aksjemarkedet, og måtte ta tapet over driftsbudsjettet i 2001-02. Men nå stiger aksjekursene igjen, forsikrer Høyres skolepolitiske talsmann i kommunestyret i Røyken, Harald Tronvik.
Sønstelien er helt imot å sette kommunale penger på børs:
- Det fører til en uforutsigbar jo-jo-politikk. At det går ut over barn, unge og gamle, er veldig tragisk.
Privatiserte kommunale bygg
Kritisk er hun også til at kommunestyret har privatisert alle skolebygningene i et kommunalt aksjeselskap, Røyken eiendom AS, som kommunen leier tilbake skolene fra. Selskapet har også hånd om vaktmestertjeneste og renholdstjeneste.
- SV mener ordningen er vanvittig mye dyrere for kommunen enn om kommunen selv står som eier. Vi mener det er uheldig at politikerne har gitt fra seg styringen av midlene og må ta til takke med de leieprisene boligselskapet fastsetter. Fordyrende er også det økte byråkratiet som følger av et boligselskap. Hun peker på at aksjeselskapsformen fratar politikere og publikum innsynsrett.
Tronvik som er styreleder i aksjeselskapet, mener at et kommunalt selskap lønner seg.
- Det har gitt oss en samlet oversikt over alle utgifter som vi ikke hadde før. Selskapet har dessuten overtatt alt vedlikehold og all kommunal gjeld. Venstresiden ser bort fra disse fordelene. Vi kommer også til å forbedre innsyn og åpenhet.
Foreslo eiendomsskatt
Da kommunestyret diskuterte budsjettet i desember, foreslo RV og SV å innføre eiendomsskatt. Det stemte høyresiden imot.
- Det ville gitt kommunen en inntekt på om lag 10 millioner kroner over to år og ville være nok til å dekke skolens behov. For de fleste med eget hus ville det bety en skatt på om lag 1000 kroner i året, et beløp Sønstelien mener de fleste ville være villige til å betale for å redde skolen. Hun mener også at kommunen må forsøke å få større overføringer fra staten.
- Problemet for Røyken er at vi faller mellom to stoler. Vi er for langt unna byen til å regnes for en bynær kommune og for nær byen til å være en distriktskommune.
Utfordring
- Budsjettet i Røyken er en stor utfordring, medgir Tronvik.
- I desember mente vi at vi hadde funnet et levelig budsjett. Vi må bare innrømme at vi har fått noen overraskelser når rådmannen har regnet ut konsekvensene.
Inntil i dag har tildelingen til skolene vært basert på antall klasser. Fra neste skoleår har kommunen vedtatt at skolene skal få tildeling per elev. Det vil ramme de minste skolene hardest.
- Vi må både ta stilling til hva vi skal gjøre med økonomien som helhet og med fordelingen. Vi må få forbedret situasjonen. Som politikere er vi ikke eksperter på skole, men er avhengige av de informasjonene vi får fra rådmannen. Jeg forutsetter at det vi kommer fram til er innenfor lovens ramme. Jeg utelukker ikke at vi må gå tilbake til fylkeskommunen og be om utsettelse på gjeldssaneringen, sier Tronvik.
Fakkeltog
I morgen skal kommunestyret i Røyken behandle budsjettet for 2004 på nytt. Da vil foreldrene arrangere fakkeltog for å slå ring om skolen. Deretter vil de benke seg i kommunestyresalen og lytte nøye til hva politikerne sier.