Seher Aydar (Rødt)
Seher Aydar (Rødt)

Rødt vil satse på yrkesfag og lovfestet rett til læreplass

Gratis barnehage og skolefritidsordning, og flere ansatte i skoler og barnehager. Rødt vil åpne pengekranen, men fase inn reformene gradvis.

– Hvilken utdanningspolitisk sak er den viktigste dere går til valg på?

– Kampen mot Forskjells-Norge. På utdanningsfeltet innebærer det blant annet at skattepenger og foreldrebetaling går til barnas og elevenes beste og til å sikre et godt tilbud, bedre bemanning og gode arbeidsforhold. Så vil vi satse på yrkesfag, blant annet gjennom å øke utstyrsstipendet og å lovfeste rett til læreplass, sier Seher Aydar, Rødts andrekandidat i Oslo.

Utdanningsnytt har spurt representanter for partiene om hva som er deres viktigste utdanningspolitiske saker i årets valgkamp.

Alle intervjuene finner du her.

Nederst i saken finner du også punkter fra partienes partiprogram.

– Å styrke bemanningsnormen i barnehagene vil koste milliarder. Hvor realistisk er det å få til?

– I våre alternative budsjetter har Rødt økt overføringene til kommunene med flere milliarder kroner, så det er økonomisk rom til å oppfylle bemanningsnormen og også ha råd til å sette inn vikarer fra dag én. Når barnehageansatte varsler om at forholdene ikke er til å holde ut, må vi lytte. Velferdsreformer koster penger, men kostnaden ved utslitte ansatte er høyere for barn, ansatte og samfunnet.

– Løfter om mindre klasser og mindre undervisningsplikt krever langt flere lærere, men allerede nå er det lærermangel. Hvordan skal dere få til det?

Sikrer vi bedre lønns- og arbeidsforhold, vil flere begynne å jobbe i skolen og bli der. Seher Aydar

– Så lenge det ikke gjøres noe i skolen for å gi ansatte bedre arbeidsforhold, vil det mangle lærere. Sikrer vi bedre lønns- og arbeidsforhold, vil flere begynne å jobbe i skolen og bli der.

– Alle løftene kan neppe dekkes inn bare gjennom mer skattelegging av rike, så hvor vil dere kutte?

– Våre alternative budsjetter går i balanse hvert år, blant annet grunnet omfordelende skattepolitikk som innebærer progressiv inntektsskatt, økt skatt på utbytter og progressiv formuesskatt med høyt bunnfradrag. Dette gir økte skatteinntekter på 28 milliarder kroner i året. Så kutter vi for eksempel kostnader til utenlandske angrepskriger. Det viktigste er at Rødt aldri kommer til å kutte velferdskroner.

– Men løftene om økt bemanning vil alene koste flere titalls milliarder årlig, da holder vel ikke det?

– Alle store velferdsreformer må fases inn gradvis, noe vi gjør i våre alternative budsjetter. Vi ønsker gratis barnehage, men det skal fases inn årskull for årskull, og vi begynner med femåringene. Høyresiden har i stedet gitt skattelettelser på nesten 60 milliarder kroner de siste tjue åra, som i hovedsak har kommet de rikeste til gode. Hvorfor har vi råd til skattegaver til de rikeste, men ikke mer til velferd?

Fra partiprogrammet:

  • Gratis barnehage. Gradvis innføring.
  • Ingen kommersiell drift av barnehager.
  • Styrke bemanningsnormen. Mål om minst én ansatt per to barn under tre år og minst én ansatt per fem barn over tre år. Skal knyttes opp til åpningstid på ni timer.
  • Styrke pedagognormen. Maks seks barn under tre år og tolv barn over tre år.
  • Motarbeide testing og kartlegging av barn.
  • Krav om tilstedeværende styrere.
  • Mindre klasser og reduksjon i undervisningstid for kontaktlærere. Fjerne unødvendig dokumentasjon og rapportering for lærerne.
  • Avvikle obligatoriske, standardiserte tester. Heller utvalgsprøver og klasseromforskning.
  • Begrense kommersielle, digitale aktører i skolen.
  • Reversere seksårsreformen, førsteklasse skal være en førskoleklasse.
  • Skolen skal være leksefri, og skoler og barnehager skal tilby et måltid.
  • Digitale læremidler må gjøres tilgjengelig på begge målformer.
  • Sikre ansatte mulighet til etter- og videreutdanning i barnehager og skoler.
  • Gratis skolefritidsordning (SFO).
  • Distriktsskoletilskudd for å sikre et desentralisert skoletilbud.
  • Ha nærskoleprinsippet som utgangspunkt i videregående skole.
  • Ønsker alternative sluttvurderingsformer. Mål om å avvikle eksamen.
  • Lovfeste rett til lærlingplass og rett til å fullføre læretiden. Bedrifter som leverer til det offentlige, skal ha lærlinger.
  • Øke utstyrsstipendet i videregående.
  • Stanse avskiltingen av lærere.
  • Innføre en uavhengig, nasjonal klageinstans i brudd på opplæringslovens paragraf 9a.
  • Fjerne karakterkrav i lærerutdanningen