Professor hardt ut mot IKT-satsingen i skolen

Møtet var holdt i regi av NKUL (Norsk konferanse om utdanning og læring).
Lieberg sa at det i løpet av 2003 og 2004 er kommet en rekke utredninger og rapporter som skal oppsummere situasjonen og som skal danne premisser for satsingen fram mot år 2008.
 
- Felles for disse dokumentene er at de representerer en form for "teknologideterminisme". IKT er svaret, uten kritisk holdning til hva som kan gjøres og bør gjøres. Unyansert bruk av forskningsresultater blir brukt i en sammenheng som passer med den nye utdanningsretorikken, den som Alfred Oftedal Telhaug har kalt det siviløkonomiske regime. Det er det som også kalles public management, som er preget av standardisering, benchmarking, indikatortenkning og måling, mente Lieberg.
 
Han sa også at det bygges allianser med markedsaktører. Det er den økende kompleksiteten og byråkratiseringen av infrastrukturen som gjør det nødvendig å ta IKT i bruk. Og professoren trakk fram den nære koplingen som har vært mellom Utdanningsdepartementet og den instans som har vært med på å evaluere bruk av IKT i skolen, ITU (Informasjonsteknologi i undervisningen).
 
Få av premissleverandørene i debatten om IKT i skolen har skolefaglig bakgrunn, og det kan forklare hvorfor det har vært liten debatt på dette feltet her i landet.
 
Tvilsomme evalueringsrapporter
Det er noen felles trekk ved alle sentrale dokumentene som berører resultater fra IKT-bruk i skolesammenheng i Norge:
 
- Elever som bruker IKT, gjør det bedre enn andre elever på standardiserte prøver i naturfag, matematikk og engelsk, og de er mer kreative og er bedre i problemløsning. Førsteklassinger som bruker PC, lærer raskere å lese og skrive. Økt bruk av IKT reduserer og effektiviserer lærernes arbeidsmengde - man kunne kanskje ha tilføyd - halleluja!
 
- Man må undre seg over om det er forskere som har lurt departementet, eller om det er departementet som har misbrukt forskere og forskningen. Eller har forskere og departementet felles interesse slik at det blir lettere å få penger i framtiden eller ros for godt utført arbeid - muligens er det snakk en retorikk om forventninger til framtiden.
 
I internasjonale studier er imidlertid konklusjonene at man ikke kan si at bruk av IKT gir økt læringsutbytte.
 
Læreren nok en gang den viktigste
- Derfor mener jeg at anvendelse av IKT ikke i selv gir bedre kvalitet eller læringsutbytte. Det er faktisk mulig å ha en god skole uten å tilpasse seg teknologien. Det er imidlertid sammenheng mellom resultater og bruk av IKT. Den avgjørende signifikante komponent som kommer fram i all forskning, er læreren og lærerens pedagogiske arbeid. Det gir positive resultater der IKT brukes fagspesifikt i lengre tid, og det ikke foregår en generell "svømming" på nettet eller bruk av powerpoint-presentasjoner i hytt og vær. Kvaliteten i læringsarbeidet er avhengig av lærerens didaktiske kompetanse. Lærerne trenger mer tid på utvikle sine pedagogiske ferdigheter i bruk av IKT i undervisningen, sa Lieberg.
 
Han mente bruk av IKT i skolen bør forankres i økt læringsutbytte. Bedre utstyr og bredbånd gir ikke i seg selv økt læringsutbytte. Det er også lite belegg for at IKT er en katalysator for innovasjon. Hvis det var så enkelt, var det bare å investere i IKT, så ville resultatene komme.
 
Byråkratisering
Det skjer en byråkratisering i skolen i dag gjennom store investeringer i "læringsplattformer", dataprogrammer som skal muliggjøre økt elektronisk kommunikasjon i skolesamfunnet. Maskinene gjøres til aktører, ikke lærere og elever. Man må ikke innføre teknologi for kvantitetens skyld, men for kvalitetens.
 
- Det heter at i framtidas skole skal man respektere og utnytte elevens valg. Jeg leser det som om elevens kjøpekraft er premiss for skolens læringsarbeid, sa professoren.
 
- I departementets dokumenter kan man lese at i 2008 skal Norge være blant de fremste i verden når det gjelder utnyttelse av IKT. Når man ikke er orientert om den forskningen som har foregått på feltet, har retorikken overtatt styringen. Systemet kommer ut av kontroll, fordi visjonene gir ikke føringer og motivasjon for dem som skal stå for innsatsen, sa Lieberg.
 
Lieberg sto alene
Et panel på seks, Lieberg inkludert, tok opp noen av hanskene som ble kastet av Lieberg i hans innledningsforedrag.
 
Kjersti Losen, som er elev ved Brundalen videregående skole i Trondheim, hadde bare godord å si om forholdene ved skolen. Elevene hadde fått egen bærbar datamaskin sist høst, og hun mente dette førte til økt motivasjon for skolearbeid. Hun skrøt også av lærernes datakompetanse.
 
I samme gate falt uttalelsene fra rektor Solfrid Grøndal ved Røyse skole på Ringerike. Skolen har fått internasjonal anerkjennelse for bruk av IKT. Rektoren trakk fram de kjernefaktorer som må være på plass for en vellykket bruk av IKT: Hver lærer må disponere sin egen datamaskin, det må være så mye midler til drift av datanettet at det er stabilt. Man må også slutte å bruke tid på det som går galt - oppmerksomheten bør heller flyttes til det som er vellykket. Hun var ellers enig i det syn at læreren er en avgjørende suksessfaktor.
 
Roger Larsen arbeider med læringsplattformen "Fronter AS", og også han så klart behovet for at hver lærer skal ha sin egen datamaskin. Han kunne bringe resultater fra en fersk undersøkelse som viste at både lærere og elever var svært fornøyde med den læringsplattformen han forhandler.
 
Da det ble hevdet at skolene fikk for lite midler til IKT, kom avdelingsdirektør Øystein Johannesen i Utdanningsdepartementet med standardsvaret om at det er kommunene og fylkenes ansvar å finansiere IKT-investeringene i skolen. Ellers var han enig i at databruk i undervisningssammenheng måtte knyttes til fag.
 
ITU ble kritisert av Lieberg. Lederen for ITU, Morten Søby, følte seg sterkt truffet av den kritikken Lieberg kom med. Det var derfor tilløp til en litt amper stemning mellom Søby og Lieberg, men det roet seg ned underveis i debatten.
 
Kjell Atle Halvorsen, som inntil nylig har arbeidet med å bygge opp den statlige databasen www.utdanning.no, ledet debatten. Hans humoristiske bemerkninger resulterte i at til tross for stor uenighet i panelet, var det en god stemning i salen under ordskiftet.