Pensjonsreformen til debatt

Axel West Pedersen kom med denne påstanden i forbindelse med Radikalt økonominettverks lansering fredag av en bok som kan kalles en motmelding, eller i alle fall et kritisk supplement, til pensjonskommisjonens kommende innstilling. Bidragsyterne til "RØST: Pensjoner 2003-01" (RØST = Radikalt økonominettverks skriftserie) er i varierende grad kritiske til det som det er grunn til å tro ligger i innstillingen.
 
Pensjonskommisjonens innstilling var varslet i oktober, ble så utsatt til 16. desember, og nå er det klart at den tidligst kommer en eller annen gang i januar neste år. I tillegg til den delinnstillingen som kom i august 2002, har lekkasjene imidlertid vært mange, så kritikerne uttaler seg ikke uten grunnlag.
 
Skatteøkning eller redusert pensjon
Jan Mønnesland fra Utdanningsforbundets utredningsavdeling, og også medlem av Radikalt økonominettverk, har ikke bidratt til boken, men deltok under presentasjonen av den. Han stilte spørsmålstegn ved det som pensjonskommisjonen og størstedelen av det stortingspolitiske miljøet framstiller som et udiskutabelt faktum, nemlig at skal samfunnet i framtiden ha en bærekraftig økonomi, må enten skattene opp eller pensjonsytelsene ned.
 
Kommisjonens mandat er ikke å foreslå skatteøkninger. Mandatet er blant annet å foreslå tiltak, såkalte intensiver, for å få folk til å stå lenger i arbeid og å utsette pensjonisttilværelsen. Mønnesland hadde ingen tro på et slikt mål, blant annet fordi det legges opp til en ordning der det vil bli svært dyrt for arbeidsgiverne å ansette eldre arbeidstakere. Mønnesland støttet seg blant annet på utsagn fra Bankkommisjonens leder professor Erling Selvig på dette punktet.
 
Mønnesland kritiserte også at pensjonskommisjonens utregninger stanser ved 2050. Han sa at ifølge demografisk statistikk fra Statistisk sentralbyrå har den beryktede eldrebølgen flatet ut i 2050, den vil faktisk gå nedover igjen.
 
EU og Sveriges pensjonsreform
Ulla Hoffman, leder av Vänsterpartiet i Sverige og bidragsyter til boken, hevdet at den svenske pensjonsreformen, som mange i den norske pensjonskommisjonen skjeler til, med tiden vil gjøre 60 prosent av de svenske pensjonistene til minstepensjonister. Hun sa også at "EU er glad for Sveriges pensjonsreform"!
Hoffman sa at svenskene nå har fått et system som er så vanskelig å forstå at ikke en gang trygdeetaten er i stand til å gjøre rede for det, et system som forsterker klasseskillene og kjønnsskillene i det svenske samfunnet. Og verst av alt: Hele reformen ble gjennomført i stillhet, praktisk talt uten debatt.
 
Hun sa seg glad for at en norsk reform i alle fall ikke ville kunne gjennomføres udebattert, og la til: - Samme hva dere gjør - titta inte till Sverige!
 
En sparereform
Med under boklanseringen var også et medlem av pensjonskommisjonen, Henriette Westhrin fra Sosialistisk Venstreparti. Hun sa at dersom hun skulle besvare spørsmålet om vi har råd til å videreføre dagens folketrygd, måtte hennes svar bli "jeg vet ikke".
 
Men som hun også sa: - Skal de med de laveste inntektene betale hele innsparingen?
 
Hun berørte dermed et viktig poeng som også andre deltakere i debatten pekte på, nemlig at pensjonskommisjonens arbeid er å forslå tiltak som vil medføre 2 - 3 prosents innsparinger på statsbudsjettene.