Regjeringen vil lovfeste retten til intensiv opplæring til elever på 1. til 4. trinn

Regjeringen foreslår en lovfestet plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever på 1. til 4. trinn. – Dette bør gjelde for elever i hele grunnskolen, ikke bare 1.-4.-trinn, sier Senterpartiet.

Publisert

I går debatterte Stortinget stortingsmelding 21 om tidlig innsats i skolen. Regjeringen vil lovfeste skolens plikt til å tilby intensiv opplæring i skriving, lesing og regning i 1.-4.-trinn.

«Plikten skal ikke kreve sakkyndig vurdering, vedtak eller andre saksbehandlingsregler», skriver Kunnskapsdepartementet på sine hjemmesider. Det er skolene som skal avgjøre hvilke elever som trenger intensiv opplæring og hvordan opplæringen best kan gjennomføres.

Anders Tyvand (KrF) er saksordfører for komiteens behandling av saken. Han mener det ikke bare hjelper å lovfeste plikten til tidlig innsats, man må også sørge for at det er nok lærere, sier han til Utdanning.

– Det må være en norm om lærertetthet som også gjelder på skolenivå, og ikke bare 1.-4. trinn, men også 5.-10. trinn. Slik sørger vi for at 5.-10. trinn ikke blir tappet for ressurser, sier Tyvand til Utdanning. Tyvand er medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) på Stortinget.

Senterpartiets (Sp) Anne Tingelstad Wøien lurer på hvorfor regjeringen vil lovfeste skolene plikt til å gi intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn, og ikke for hele grunnskolen.

– Jeg mener intensiv opplæring burde tilbys til elever gjennom hele grunnskoleløpet, og ikke bare 1-4. klasse, sier Wøien til Utdanning.

 

Vil ha normtall

KrF og SV vil ha et normtall på maks 15 elever per lærer på 1.-4. trinn, og maks 20 elever per lærer i snitt på 5.-10 .trinn for alle skoler. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en norm for lærertetthet på minimum kommunenivå.

Høyres Henrik Asheim i KUF-komiteen mener en norm om lærertetthet vil ta bort det lokale handlingsrommet.

– I praksis kan det bety at mange små skoler rundt om i landet vil få «for høy» lærertetthet. Dette vil sannsynligvis medføre at med Aps forslag om lærertetthet på kommunenivå vil kommuner flytte lærere fra de høyere trinnene og ned til 1.-4. trinn. Vi mener skoler og kommuner må få bestemme selv hvordan de vil løse dette, sier Asheim til Utdanning, og peker på at regjeringen har samlet bevilget 1,3 milliarder kroner til økt lærertetthet på 1-4-trinn, i samarbeid med KrF og Venstre.

I innstillingen til Stortingsmelding 21 peker også medlemmer i KUF-komiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på at en norm om lærertetthet «først og fremst vil føre til en styrking av ressursene i byer og andre sentrale strøk, inkludert områder som allerede har gode skoleresultater».

 

 

Nedre grense for kvalitet

Regjeringen vil også ha en nedre grense for kvalitet i skolen, som kan måles med indikatorer som mobbing, resultater på nasjonale prøver og standpunkt- og eksamenskarakterer i 10. klasse.

Skoler som faller under grensen, kan få hjelpetiltak fra veilederkorpset.

KrFs Anders Tyvand sier at det er fornuftig å tilby de skolene som trenger det, hjelp fra et veilederkorps.

– Men vi er kritiske til å gjøre det gjennom en rangering av skoler kun basert på kvantitativ informasjon. Vi mener det også bør brukes skjønn, og bruke et bredere sett med indikatorer. I tillegg vet mange skolesjefer og fylkesmenn hvor skoen trykker, og hvilke skoler det er som trenger ekstra oppfølging, sier Tyvand.

 

Stortinget vedtok tirsdag i vedtak 896 at:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å innføre en oppfølgingsordning der ekstra bistand og veiledning tilbys til et hensiktsmessig antall kommuner/skoler ut fra utarbeidelse av et bredere og mer helhetlig sett med indikatorer som gjenspeiler skolens brede samfunnsoppdrag, i tillegg til Fylkesmannens skjønnsmessige vurderinger».

Komiteens medlemmer fra Ap, Krf og Venstre foreslår i innstillingen i Stortingsmelding 21 at andre indikatorer kan være læringsresultater, gjennomføringsstatistikk, ulike indikatorer knyttet til læringsmiljø, andel elever i spesialundervisning, lærernes faglige kompetanse, kompetanse og ressurser i skolehelsetjenesten, PP-tjenesten og rådgivertjenesten etc.

Høyres Asheim sier til Utdanning at kritikken mot en nedre grense for kvalitet er rar.

– Vi bruker flere indikatorer som mobbetall på skoler, grunnskolepoeng og andre mål. Vi mener at flere indikatorer, som er foreslått, vil føre til mer rapportering, og vil være vanskeligere kriterier å måle, sier Asheim.

 

 

 

Kritikk fra Ap

I innstillingen til Stortingsmelding 21 viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (Ap) at Ap har foreslått å satse på tidlig innsats fem ganger i løpet av perioden, men at Høyre og Fremskrittspartiet har stemt mot tidlig innsats.

Asheim kaller Aps kritikk om at Høyre ikke har stemt ja til forslag om tidlig innsats før, for «politisk spill».

- Dette et er et typisk eksempel på politisk spill hvor Ap og andre partier kommer med sine forslag, og Høyre og andre partier kommer med sine, og unnlater å stemme på hverandres lovforslag. Vi har gjort mye opp gjennom årene for å utjevne de sosiale forskjellene, vi har vedtatt ny mobbelov, og styrket antall lærere i første trinn, sier Asheim.

Lovforslagene som nå sendes på høring er en oppfølging av Stortingsmeldingen «Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen». Den ble lagt frem 20. mars i år, og har høringsfrist den 20. september.

Kunnskapsdepartementet skriver også at «Regjeringen vil også innføre en lovfestet plikt for skolene til å samarbeide med andre kommunale tjenestetilbydere, som f.eks. barnevernet, BUP og helseinstitusjoner».