– Denne paragrafen er livsviktig for elevene. Å foreslå og fjerne den er uakseptabelt, sier Elevorganisasjonens påtroppende leder Agathe Waage. Foto: Elevorganisasjonen
– Denne paragrafen er livsviktig for elevene. Å foreslå og fjerne den er uakseptabelt, sier Elevorganisasjonens påtroppende leder Agathe Waage. Foto: Elevorganisasjonen

Elevene mener krenkeparagrafen er livsviktig for elevene og må ikke fjernes

Det å skulle endre eller fjerne paragraf 9 A-5 i opplæringsloven har blitt fremmet som en mulighet etter at Malkenes-saken kom opp i media. Det advarer Elevorganisasjonen mot.

Publisert

 

 

Lektor Simon Malkenes ble anklaget for å krenke sine elever, og det ble satt i gang forundersøkelser for en eventuell personalsak mot ham. I går ble det kjent at undersøkelsene ikke førte til en personalsak.

Tormod Korpås, leder for i Utdanningsforbundets lederråd, sa nylig at han vil at endre opplæringsloven etter Malkenes-saken. 

–  Det nye kravet til aktivitetsplikt i opplæringsloven kan føre til at en lærer som varsler om uforsvarlig læringsmiljø kan bli anklaget for å bryte loven. Det paradokset kan vi ikke leve med, sa Korpås til Utdanning tirsdag denne uka.

 

–  Uakseptabelt

En som reagerer kraftig på forslaget om at loven skulle bli endret eller fjernet, er Elevorganisasjonens påtroppende leder Agathe Waage.

– Denne paragrafen er livsviktig for elevene. Å foreslå og fjerne den er uakseptabelt. Det var en samlet skolesektor som sto bak denne loven, og den styrker elevenes rettssikkerhet. Det å verne og beskytte elevene mot å bli mobbet eller krenket av lærere er så viktig for elevenes skolemiljø, sier Waage til Utdanning.

Etter at loven trådte i kraft, gikk antallet mobbesaker som ble meldt inn drastisk opp.

– Det viser at det er et sterkt behov for denne loven. Vi er opptatt av elevenes hverdag, og de er som oftest den svakeste part og må ha et vern, sier Waage.

 

Store variasjoner

Nylig ble det kjent gjennom Klassekampen at Oslo har fått inn 61 saker etter at loven trådte i kraft. Paragraf 9 A-5 kom inn som en innstramming i opplæringsloven i august i fjor. Den pålegger ansatte «skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenker ein elev».

I Trøndelag er det meldt inn seks saker, og i Rogaland er det kommet inn ni saker, får Utdanning opplyst.

– Det er store variasjoner i alvorlighetsgraden blant de ni sakene vi har fått meldt inn, sier seniorrådgiver Turid Myra i Rogaland fylkeskommune.

Alle sakene er meldt inn til fylket, men det er den enkelte videregående skolen som selv håndterer sakene.

– Vi har innsyn i sakene, men de er unntatt offentlighet. Rektorene har fått klare rutiner for hvordan slike saker skal håndteres, og de tar slike saker på alvor, opplyser Myra til Utdanning.

 

Få melder ifra

Mobbeombudet i Rogaland, Gunhild Solem, mener at det er en bra lov.

– Veldig få sier ifra om at de blir krenket eller mobbet av læreren sin, så denne loven er viktig, sier Solem til Utdanning.

Det at noen lærere kan få falske anklager mot seg, uroer ikke Solem.

– Alle saker blir undersøkt, og jeg tror ikke denne loven vil medføre en heksejakt på lærere. I noen av de sakene jeg kjenner til, har det for eksempel vært lærere som har fått veiledning og endret sin oppførsel. Enkelte lærere kan bruke ironi, nedlatende kommentarer og krenke uten at de er klar over det. Da er det avgjørende at det gripes fatt i. Dette er en viktig og riktig lov. Både elever og kollegaer som opplever at noen har en krenkende adferd, må si ifra, sier Solem.