Pris til produktiv lærebokforfatter

– Heir liker å formidle tungt fagstoff på en enkel måte, både som lærer bak kateteret og som manusforfatter. Forfatteren Roy Jacobsen har i et intervju framhevet Heir som den gode lærer. Litt kokett mener han selv at det er tavle og kritt som gjelder i undervisningen, sa forlagssjef Reidunn Guldal i begrunnelsen for pristildelingen.

Men hun tilføyde at Heir hadde vært en aktiv bidragsyter til de digitale tilleggsressursene til de lærebøkene han sist har vært med på å skrive. Han også vært med på å utvikle ressurser som lærerne kan bruke i sitt arbeid, ressurser som er ettertraktet. Heir beskrives som den komplette lærebokforfatteren.

Heir er også en populær kursholder, og han er kanskje den som har holdt flest lærerkurs i bruk av fagnettsteder i matematikkopplæringen.

Prisbeløpet er på 50.000 kroner. Legatet ble opprettet i 1972, og skal deles ut til lærebokforfattere.

Startet tidlig

I sin takketale fortalte Heir at allerede under grunnutdanningen på Universitetet i Oslo ble han spurt av lærebokforfatteren Gunnar Erstad om han kunne se gjennom et manus som Erstad hadde skrevet. Det var starten på Heirs mangeårige arbeid med matematikkbøker. (Mange matematikklærere i videregående skole vil minnes de bøkene som Erstad skrev sammen med Ivar Bjørnsgård.) Heir er lektor ved Oslo Handelsgymnasium. I tillegg til matematikk har han fysikk og geofysikk i fagkretsen.

Digitale verktøy en utfordring

Ifølge Heir har den store utfordringen i tilknytning til Kunnskapsløfte vært å ta i bruk digitale verktøy. I læreplanen i matematikk er det ikke mye nytt i forhold til tidligere, bortsett fra at noe av lærestoffet som tidligere hadde plass andre året i den videregående skolen, er nå flyttet ned i den studieforberedende varianten i første klasse. Heir har vært med på å utforme de pedagogiske innholdet i de digitale ressursene som er tilknyttet lærebøkene. På nettet kan elevene finne mange øvingsopplegg, også med animasjoner.

Utdanning spurte Guldal om forlaget nå tar betaling for bruk av nettressursene – sist høst lanserte de gratis nettilgang i ei begrenset tid.

– I inneværende år har åtte fylker kjøpt nettilgang for alle skolene i sine respektive fylker. Vi regner med at neste skoleår blir det flere fylker som gjør det samme, sa Guldal, og hun hadde konstatert at det på dette feltet skjer mye rundt om i norske skoler.

Matematikken i Kunnskapsløftet

– I matematikkbøkene våre prøver vi å vinkle språket mot elevenes interesser for å øke motivasjonen, for motivasjon er det viktigste vi kan gi elevene. Nytt er det også at det gamle spiralprinsippet er forlatt. Ja, ikke helt forlatt, for vi må jo repetere det som elevene har glemt. Den studieforberedende varianten i matematikk er tilpasset de elevene som har anlegg for faget. Det er kanskje litt bekymringsfullt at det er så mange som har valgt denne varianten, sa Heier til Utdanning.

Så kommer Heir med et hjertesukk om NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena), der landets fylker, unntatt Oslo, har gått sammen om i første omgang å utvikle digitale kurs i norsk og matematikk for første klasse i videregående skole. Kursene skal erstatte bruk av lærebøker i fagene.

– Det er et virus som heter NDLA, et politikerpåfunn som er en utfordring vi vil prøve å matche. Få tror at det kan komme noe vettug ut av prosjektet. De som driver med dette arbeidet, vet ikke hva redaksjonelt arbeid og forfatterarbeid er, var hans beske kommentar.