Nytt lys over krigshistorien i nord

Journalist Alf R. Jacobsen hevder i den nylig lanserte bok ”Nikkel, jern og blod” at motivasjon for tyskernes massive nærvær i nord hadde årsaker som hittil har vært ukjent, eller i alle fall oversett. Stikkordet her er råvaretilgang.

For historielærere Utdanning har snakket med, er Jacobsens oppdagelser ukjente. Disse lærerne forteller at neste gang siste verdenskrig står på timeplanen, skal de inkorporere den lærdommen den nevnte boka gir.

Jacobsen har skrevet flere bøker om krigen i nordområdene, blant annet om skjebnen til slagskipet ”Scharnhorst”. Han har de siste ti årene skaffet seg adgang til viktige primærkilder som etter hvert er blitt frigitt. Det ser derfor ut til at krigshistorien – og annen historie for den sakens skyld – stadig må nyskrives etter hvert som nytt kildemateriale blir tilgjengelig. Jacobsens funn vil også måtte føre til visse justeringer av krigshistorien som formidles i våre lærebøker.

Kampen om råvarene undervurdert
I arbeidet med krigsbøkene har det blitt klart for Jacobsen at bestrebelsene for å få kontroll over råvarekildene har vært undervurdert som forklaringsgrunn til verdenskrigens utvikling. I boka ”Nikkel, jern og blod” har han sett på hva som etter hans mening var den viktigste grunnen til at tyskerne allerede på ettersommeren 1940 begynte å befeste Øst-Finnmark. På dette tidspunktet hadde Tyskland og Sovjetunionen inngått en ikkeangrepspakt.

Petsamo
Etter første verdenskrig fikk Finland en korridor, Petsamo, helt ut til havet øst for Pasvikvikelva. I 1921 ble det påvist nikkelholdig malm i Petsamo. Etter hvert kom også produksjon av nikkel i gang. Utover på 1930-tallet nektet amerikanske og kanadiske nikkelprodusenter å levere dette metallet til Tyskland. Nikkel var viktig for å legere stål som ble brukt i våpenproduksjon, og Tyskland hadde da ikke adgang til nikkelforekomster i eget land.

Jacobsen bygger sin framstilling om kampen om nikkel på blant annet på arkivene til det tyske selskapet IG-Farben fra denne tiden. Å skaffe seg adgang til finsk nikkel fra Petsamo var grunnen til at Hitler var så ivrig kort tid etter den norske kapitulasjonen i 1940 å styrke tyskernes militære stilling i Øst-Finnmark. Allerede i 1941 var nikkelproduksjonen i Petsamo oppe i 10.000 tonn.

Likheter med vår tid
Jacobsen sa under presentasjonen av boka at han under arbeidet med dette stoffet, var blitt slått av likheten mellom tida før krigsutbruddet og vår egen tid. Han føler at dagens politikk er som et ekko fra mellomkrigstida! Mens det den gangen var nikkel i Petsamo og jern fra Kiruna som var omfattet av stormaktenes interesse, er det i dag olje og gass som dagens stormakter prøver å få råderett over. Derfor mente Jacobsen at det er mye å lære av hva som skjedde under andre verdenskrig.

Nord-Norges betydning mer fram i lyset
Under lanseringen kommenterte historikeren Tore Pryser Jacobsens bok. Han mente at Sør-Norge har dominert for mye i den norske krigslitteraturen. Derfor syntes han det var fint at Jacobsen har fått fram hvor viktig Nord-Norge var for tyskerne. Pryser arbeider selv med et prosjekt som skal belyse spionvirksomheten i Norden i tidsrommet 1930-1950.

Unikt bildemateriale
I Jacobsens bok finner vi en rekke fotografier fra krigens Nord-Norge, bilder som aldri er offentliggjort tidligere. De er utlånt fra de samlingene med krigsfoto som rådgiver ved Barentssekretariatet i Kirkenes, Rune Rautio, og offiser i Luftforsvaret, Erling Skjold, over tid skaffet seg.

Skjold forteller til Utdanning at det er via Internett han har fått tak i de fleste av fotografiene fra krigstiden. Vi er nå inne i en tidsperiode der mange av dem som har hatt bilder fra krigens dager i sitt eie, nå går bort. Etterkommerne har ofte ikke interesse av slike bilder og byr dem derfor fram for salg.