Men de er jo så forskjellige
I fem hovedkapitler, spekket med referanser til nærmere 170 titler, setter forfatterne fokus på ulike sider av fenomenet tilpasset opplæring, vel vitende om at det ikke finnes noen standard løsninger på utfordringene skriver omtaleren av denne boka.
- tilpasset opplæring i vanlig undervisning
Av Hallvard Håstein og Sidsel Werner
322 sider
Abstrakt forlag 2003
Hallvard Håstein og Sidsel Werners bok om tilpasset opplæring i vanlig opplæring er ei bok vi har ventet på lenge. Nå er den kommet. Og la det være sagt med en gang: Mine forventninger var høye, og jeg er ikke blitt skuffet. Men det er klart at det kommer an på hva en venter seg. Den som ønsker seg ferdige oppskrifter på hvordan en skal oppnå tilpasset opplæring i sitt daglige arbeid, vil nok bli skuffet.
Derfor er det grunn til å ta på alvor det forfatterne skriver i forordet: "Boka anbefales ikke for sammenhengende lesning fra begynnelse til slutt. Den er ment å kunne benyttes i utdrag og gjerne i et reflekterende fellesskap med kolleger."
Allerede her møter vi forfatternes grunnholdning til hvordan arbeidet med å fremme tilpasset opplæring i den norske skolehverdagen må skje. Med lang erfaring som veiledere for utøvende lærere veit de at løsningen ikke er å presentere svarene, men å stimulere til egenrefleksjon og felles refleksjon i grupper og kollegier.
Under lesningen måtte jeg flere ganger minnes en episode fra mitt eget yrkesliv da en av mine konsulenter fikk besøk av en skolesjef som ønsket å drøfte en innfløkt sak med ham. Idet skolesjefen tok farvel, kom jeg ut av døra fra mitt kontor og hørte ham takke for hjelpen. "Men jeg har ikke gitt deg et eneste svar" sa min konsulent. "Nei," svarte den andre, "men du stilte de rette spørsmålene."
Det skal mye kunnskap og innsikt til for å kunne stille de rette spørsmålene.
Samtidig gir denne innfallsvinkelen den som lever med problemet, mulighet til å korrigere feiloppfatninger og utarbeide svaret ut fra sin egen situasjon på en helt annen måte enn om han skulle bli gitt et fasitsvar. Relevans og verdi sikres, samtidig som egenkompetansen heves.
I fem hovedkapitler, spekket med referanser til nærmere 170 titler, setter forfatterne fokus på ulike sider av fenomenet tilpasset opplæring, vel vitende om at det ikke finnes noen standard løsninger på utfordringene
Her drøftes de politisk vedtatte intensjoner om tilpasset opplæring for alle elever og hvilke konsekvenser de får for skolens praktiske arbeid. Klassens lille, men mangfoldige samfunn og dettes innvirkning på enkeltelever og lærere ses i sammenheng med individets bakgrunn, utrustning, forutsetninger og reaksjonsmønstre.
Endelig drøftes også kjennetegn en kan gjøre seg nytte av for å vurdere i hvilken grad en selv lykkes med å gi tilpasset opplæring, og hvordan skolens ulike læringsarenaer kan utnyttes og endres for å oppnå et bedre resultat. Som et bakteppe for det hele ligger betydningen av respekten for eleven, varheten i lærerens antenneapparat og følsomheten for elevenes bevisste og til dels ubevisste reaksjoner i ulike læringssammenhenger.
Forfatterne er, som før nevnt, drevne veiledere. Dette preger boka i den forstand at spørsmål og drøftinger får langt større plass enn forsøk på svar. Likevel gis det atskillige eksempler på hvordan enkeltlærere med hell har taklet krevende situasjoner, uten at dette gis karakter av å være allmenngyldige svar.
Dertil er elevene og klassene for ulike og forskjelligartede. Men nettopp i dette mangfoldet ligger også utfordringen og muligheten for å kunne finne løsningen i en bestemt situasjon, eller, som det antydes i et av kapitlene, snuble over den. I pedagogikkens verden som i idrettens er det nok likevel slik at hellet har en tendens til følge dyktige og rutinerte utøvere med indre trygghet nok til også å prøve nye utveier og løsninger.
Boka anbefales varmt for lærere, særlig grupper av lærere, som ønsker å styrke sin egen evne til å gi tilpasset opplæring, ikke gjennom lettkjøpte svar, men ved selv å arbeide seriøst med stoffet med utgangspunkt i de situasjoner de selv står oppe i.
