Engelsk stor ordbok

Engelsk stor ordbok
(engelsk-norsk/norsk-engelsk)
1210 sider, 998 kroner
Kunnskapsforlaget
 
Det er kommet nok en stor ordbok på markedet. Engelsk-norsk-delen er på 1210 sider, mens norsk-engelsk dekkes med 776 sider. En forkortet utgave foreligger også som ny blå ordbok.
 
Ordbøker utarbeides i våre dager i stadig større grad i forlagsredaksjonene av et antall faste medarbeidere. Dermed risikerer man naturligvis at bøkene mangler helhetlighet og konsekvens i strukturen. Kunnskapsforlaget har hatt en medarbeiderstab på hele 58 personer, som har nedlagt anslagsvis 40 årsverk i denne ordboken.
 
Man har for engelskens vedkommende benyttet Norstedts store engelsk-svenska ordbok. Da jeg tidligere har merket meg feil og unøyaktigheter i Norstedt-forlagets bok, er det ikke uten interesse at jeg nå tar for meg denne norskproduserte utgaven. Har man vært kritisk til Norstedt? Det vil jeg i det følgende forsøke å finne ut.
 
Det slår meg at Norstedt, som vanlig er, har en fyldig liste over de forkortelser som er benyttet i ordboken. Denne listen mangler hos Kunnskapsforlaget. Jeg vil nå gjøre et streiftog gjennom ordboken for å se hva som kan fange en lesers oppmerksomhet eller så tvil om riktigheten.
 
Det er til å undre seg over at man i et verk av denne størrelsesorden ikke har tatt seg det bry å lage en eneste brukervennlig henvisning, verken i den engelsk-norske eller den norsk-engelske delen. I hvert fall har det ikke lykkes meg å finne noen. Det er et meget tidkrevende arbeid, men et par ekstra årsverk ville her ha vært på sin plass.
 
Norstedt tilbyr ikke synonyme ord der det ville være naturlig. Dette er en uhyre krevende oppgave, som de fleste ordbokforfattere nøler med å gi seg i kast med. Jeg konstaterer at Kunnskapsforlaget har gjort som Norstedt. Under abase finner man bare fornedre, ydmyke. Her burde man ha opplyst at dette er arkaisk. Man kunne ha henvist til ord som degrade, debase, humble, humiliate. Man kunne ha føyd til abase oneself, men da opplyst at kurant engelsk her ville ha foretrukket humiliate oneself.
 
På samme side finner man også abed behandlet på samme måte. Under abide opplyses det at ordet er litterært, men noe synonym foreslås ikke. Under abide by burde, etter min mening, synonyme ord vært tilbudt: abide by the rules = obey the rules; abide by one's promise = keep one's promise. Gjennom hele ordboken mener jeg at leseren bør gjøres oppmerksom på at ting kan sies på en annen, og ofte bedre, måte.
 
Under verbet convict finner jeg, til min store forbløffelse, convict someone of something; overbevise en om noe. Denne betydningen av convict er ukjent for meg, men kjent fra Norstedts ordbok. Kurant engelsk er det i hvert fall ikke. Da jeg ser elementærfeilen girl's school (med apostrofen på feil sted), slår jeg etter for å se om pikeskole ser likedan ut, dvs. om man her har den samme feilen. Men ordet er ikke med. Apropos elementærfeil, så kan nevnes dette: vinne alles hjerter, win everybody's hearts (i stedet for heart).
 
Abashment. Hva skal man si til et slikt oppslag? Dette er, i likhet med mye annet stoff, overtatt fra Norstedt. Det gamle verbet abash er ikke lenger i bruk, men har overlevd som adjektiv: abashed beskjemmet, forlegen; forvirret, tafatt. Nothing abashed = not in the least embarrassed (ikke det minste forlegen). Her ville det vært på sin plass med en henvisning til ashamed og embarrassed.
 
Lie-abed. Dette litterære uttrykket er oversatt med syvsover. Noe synonym er ikke oppgitt. I den norsk-engelske delen finner man syvsover oversatt med stay-abed, sleepyhead og det gammeldagse slugabed. Her er ikke lie-abed nevnt. Under slugabed i den engelsk-norske delen er det opplyst at dette er foreldet, noe man altså glemmer å opplyse om i den norsk-engelske delen av ordboken, hvor det da må antas at forfatterne mener det er gangbar engelsk.
 
Under II heap vb fylle (til overmål) må man kunne innvende at en skje ikke er "fylt (til overmål)" - den er "toppet". Dette har svenskene påpekt ved å føye til "råga". Men i likhet med det svenske forbildet har man unnlatt å oppgi adjektivet "heaped" (toppet), men i stedet overtatt, beklageligvis, det svenske oppslaget heaping. - Heap on someone, heap someone. Denne klossethet, som ikke følges opp av et eksempel, vil bare kunne forvirre. Norstedt har i hvert fall sitt på det tørre, idet man finner "heap (favours) on a person". Denne artikkelen dekker syv korte linjer, noe som vel kan sies å være i snaueste laget. 
 
Et viktig oppslag som emotion er kun blitt betenkt med fem korte linjer. Her mangler, etter mitt skjønn, mye. Jeg savner uttrykk som intellect and emotion(s) (= reason and feeling) (fornuft og følelse), overcome by (=with) emotion (overveldet av følelser), a voice touched with emotion (en beveget stemme), a poem charged with emotion (= a poem full of feeling) (et følelsesladet dikt).
 
Den norsk-engelske delen
Den norsk-engelske delen er, som nevnt, på 776 sider og derfor mer rikholdig enn den gamle "blå". Dette er etter min mening den beste delen av ordboken, hvor galt og misvisende norstedtgods som oftest ikke er kommet med (jfr. abashment). Man spares for fabric under bygning, byggverk, eller under karosseri eller flyskrog.

Under fornedre har man, fornuftigvis, sløyfet det arkaiske abase som figurerer som kurant engelsk i den engelsk-norske delen. Her finnes et stort antall eksempler på slikt manglende samsvar, som det naturligvis må være uhyre vanskelig å få til med så mange medarbeidere, men jeg vil spare leseren for en ytterligere oppramsing.
 
I denne delen av ordboken har man fått med en rekke nye oppslagsord, som for eksempel kjølerør, ladedokk for el-biler. Nytt for meg er håndalfabet, som logisk nok oversettes med sign language alphabet. Her finner vi et stort antall oppslag som hittil ikke har vært å finne i noen ordbok.

Man kan lære litt av hvert: agam krypdyr i familien Agamidae: agamid, agar, agar-agar, Chinese gelatin; Japanese gelatin; Chinese isingglass; Japanese isingglass (!); airglow astronomi: airglow; Airy-skive optikk: airy disk; alfvénbølge romfart: alfvén wave; alfvénhastighet romvirksomhet: alfvén velocity; fettkulemembran (fat) globule membrane; feymandiagram Feyman diagram. Av mer kurante, gode oppslag finner vi i hvert fall: døgndose, døgnkontinuerlig, døgnparkering, døgnpris, døgnvakt, men jeg savner døgnlitteratur.
 
Et nyttig innslag som vi kjenner fra danskenes Kjærullf Nielssens engelsk-dansk ordbok og den norske utgaven ved Herbert Svenkerud, er at de latinske benevnelsene også er tatt med for plantenes vedkommende. Dette legger beslag på en del plass, men vil sikkert bli verdsatt av de spesielt interesserte. Nettopp derfor kan man forvente en ekstra grundig behandling av botaniske termer. Noen stikkprøver overbeviser ikke. De forskjellige typer siv glimrer med sitt fravær, på ett unntak nær: lyssiv: soft rush. Hadde man her hatt henvisninger, ville en leser ha blitt spart for å lete (i dette tilfelle forgjeves) etter et av de mange andre sivene.
 
Som en kuriositet kan nevnes at uttrykket gutten i røyken, som ble nevnt i Aftenpostens anmeldelse, ikke er kommet med. Likeledes har ordet rikssynser fått en kjedelig forklaring: person who publicly gives opinions on different matters. Hva med en oversettelse med litt mer "futt" i? I engelsk presse har jeg sett national know-all.
 
Men også i denne delen finnes ting man bør sette fingeren på: Bakben: sette seg på bakbena. Her har man blant annet foreslått kick up one's heels, hvilket jo betyr noe annet (slå seg løs; slå ut håret). Det samme gjelder et av de andre forslagene: put one's foot down, som betyr "slå i bordet". Her er det viktig å holde fast ved nyansene.

Under hår finner man det velkjente dagliguttrykket slå ut håret med den korrekte oversettelsen let one's hair down. Her burde man ha tilføyd det ovennevnte kick up one's heels og sløyfet det misvisende paint the town red, som innebærer en mer utagerende atferd (sette byen på ende).
 
Hovedmål og sidemål. Disse aktuelle ordene har fått oversettelsene primary (language) form, standard language og secondary (language) form. Med disse oversettelsene blir det, forekommer det meg, vanskelig å oversette 'norsk hovedmål'. Jeg for min del kunne tenke meg å foreslå first-choice variant of Norwegian. På samme måte ville man da kunne oversette 'norsk sidemål' med second-choice variant of Norwegian.
 
Hånd. Her tilbyr man blant annet dette: holde sin hånd over noen hold a protecting hand over sby. En mer kurant oversettelse ville, etter min mening, her være det enkle shield sby eller rett og slett: protect sby.
 
Jeg har sett på et par lengre artikler. Det vil føre altfor langt å gå i dybden når det gjelder disse, men jeg konstaterer gale eller misvisende oversettelser. I Norstedt står det ganske riktig at get one's own back betyr få hevn, men dette er de norske medarbeiderne uenige i. Det skal, påstår de, bety kunne hevde seg, kunne måle seg med noen. Få hevn sies å hete be avenged, som er et stivt uttrykk. Hvorfor utelate get one's revenge og det ovennevnte dagliguttrykket get one`s own back?
 
Men når det gjelder get abroad i den engelske delen har man rettet seg etter Norstedt, som unnlater å påpeke at dette er gammeldags eller eventuelt spøkefullt for "get about" (om rykte: spre seg, komme ut).
 
Min konklusjon etter dette streiftoget gjennom ordboken, er at den inneholder mangt og meget som både er nytt og nyttig, men at den skjemmes av dårlig samsvar mellom de to delene og en god del feil. Til dels presenteres man for motstridende opplysninger, som vist i eksemplene jeg har nevnt. Brukervennlige henvisninger finnes ikke, ei heller synonyme engelske oversettelser.

Feil i Norstedt-delen, kommer igjen i den norsk-engelske delen. Uttrykk som i den ene delen av boken karakteriseres som "gammeldags", er i den andre delen oppgitt å være kurant engelsk. En alvorlig innvending er imidlertid at artiklene ofte er svært korte.