”Biografien” til ei lita stavkirke
Det er skrevet mange samleverk om de nesten tretti norske stavkirkene som er bevart. Nå har religionshistorikeren Øystein Morten skrevet historien til ei av de minste av disse kirkene, den som vi finner i Eidsborg i Telemark.
Bygda Eidsborg ligger i oppe i fjellet nord for Dalen, og det hele 550 meter over havet. Den lille kirka ble bygd i tida mellom 1250 og 1280. Grunnflata er bare knappe førti kvadratmeter.
I den første tida etter reformasjonen var det sparsomt med bilder i kirkene, på veggene var det helst tavler med gudsord på. Men ledende kirkehøvdinger, også Luther, mente at man kunne bruke bilder i kirkene bare de hadde et evangelisk tilsnitt. Det førte til at utover på 1600-tallet ble det i kirkene laget fargerike utsmykninger med motiver fra Bibelen. Også Eidsborg kirke fikk i denne perioden malerier på veggfeltene.
Kulturhistorie
Vi får beskrevet kirkas historie fram til våre dager – en flott kulturhistorisk dokumentasjon, som har tatt flere år å få ferdig. ”Stavkyrkje i Eidsborg. Ein biografi” er rikt utstyrt med fotografier og forseggjorte tegninger.
Det overrasker oss å lese at det tidsrommet 1180 til 1300 ble det i Telemark bygd hele 27 stavkirker og tre steinkirker.
Morten forteller til Utdanning at elevene i de lokale skolene får lære om kirka og dets historie. Og nå er religionshistorikeren i gang med å skrive ei bok om Olav den hellige.
Utgiver av boka er Scandinavian Academic Press, som er under forlaget Spartacus’ ”vinger”.
Reddet av Odd Nansen
Unge Thomas Buergenthal greidde mirakuløst å overleve Auschwitz og en dødsmarsj til Sachsenhausen. Det var Odd Nansen, Fridtjof Nansens sønn, som reddet han. Vennskapet med Nansen og erfaringene fra tyskernes myrderier resulterte i at Buergenthal ble interessert i jus, og i dag er han dommer i Den internasjonale domstolen i Haag. Buergenthal har nå skrevet boka ”Et lykkebarn”. Spartacus forlag er utgiver.
Forlaget gir ut en rekke bøker med siste verdenskrig som tema. Vi nevner ”Havets ulver” av svenskene Michael Tamelander og Jonas Hård af Segerstad og ”Mot alle odds” av Sam Moses. Den første er om episoder fra ubåtkrigen og den siste om en norsk sjømann som reddet en alliert konvoi i Middelhavet.
De fleste beretninger fra krigen i Norge er skrevet i ettertid. Det er derfor interessant å lese Jan Erik Thoresens bok "Mørket er min venn. En grenselos forteller" - boka kom like før sommerferien. Forfatteren bygger på dagboka som hans far, lastebileier Rangvald Thoresen, skrev mens han hjalp nordmenn til å flykte til Sverige. Nærheten til begivenhetene formidlet gjennom dagboknotatene gir beretningen en nerve vi sjelden opplever i bøker om flyktningtrafikken.
Idéhistorie
Den norske universitetslektoren i filosofi Gro Rørstadbotten og den franske filosofiprofessoren Paola de Cuzzani har skrevet den idéhistoriske oppslagsboka ”Tidslinjer. Idéhistorisk oppslagsbok fra Homer til Heidegger". Her settes verker innen filosofi, teologi, litteratur, kunst og vitenskap inn på samme tidslinje. Det gir leseren en fin oversikt over hva som historisk har skjedd innenfor samme tidsepoke, og sammenstillingen av verkene gir leseren et utvidet perspektiv på idehistorien.
Flott miljøatlas
”Miljøatlas” er et flott oversiktsverk som viser klodens miljøtilstand, og den inneholder også et forslag om hva som må til for å redde vår jord. Boka bygger på statistikk både fra FN og EU. Den er utgitt i samarbeid med Le Monde Diplomatique Norge.
Men vi undres over at atlaset i Norge er prissatt til 299 kroner, mens vi nylig kjøpte den tyske versjonen i Berlin for bare 10 euro!
Nordsjødykkerne
Det har vært skrevet mye om pionerdykkerne i Nordsjøen og de plager de har fått i ettertid fordi de tøyde menneskekroppens tåleevne. Christian Catomeris og Olivier Truc er to svensktalende journalister med fransk statsborgerskap, De har skrevet boka ”Fra dypet”. Den førstnevnte arbeider for Svensk TV, mens den andre er skandinavisk korrespondent for Le Monde. De har dybdeintervjuet noen av disse skadde dykkerne, som er fra flere land. Boka avdekker hvordan velferdsstaten har vokst fram på bekostning av unge, friske menneskers helse. Og forfatterne viser også hvordan oljeindustrien har behandlet mennesker svært kynisk.