Omorganisering rammer voksne innvandrere

Bakgrunnen for omorganiseringen av grunnopplæringen for voksne er bystyremeldingen "Frihet til å lære mer" fra 2003. I meldingen blir det foreslått å samordne all grunnopplæring for voksne fra høsten 2004. Men da Utdanningsetaten i Oslo våren 2004 valgte å utsette omorganiseringen til høsten 2005, var det blant annet for å finne egnede lokaler.
 
I dag er grunnskoleopplæringen for voksne samlet på Smedstua voksenopplæring. I meldingen blir det foreslått at den eksamensrettede delen av grunnskoleopplæringen flyttes fra Smedstua voksenopplæring til Sinsen voksenopplæring fra 1. august 2005.
 
Fra samme tidspunkt skal begynneropplæringen i norsk for innvandrere fordeles på tre regionale sentra; Smedstua, Skullerud og Rosenhof.
 
I år har Smedstua voksenopplæring ti grupper på ettårig, toårig og treårig grunnskoleopplæring. Bare syv av gruppene får plass på Sinsen voksenopplæring til høsten. For å få plass til alle elevene på Sinsen voksenopplæring foreslo de ansatte ved Smedstua at det bygges paviljonger på Sinsen som gir plass til alle elevene. Bygging av paviljonger ble kostnadsberegnet til 2 millioner kroner.
 
Fikk ikke gjennomslag for paviljonger
Da bystyret i Oslo 8. desember behandlet budsjettet for 2005, ble det klart at de ansatte på Smedstua hadde full støtte for sitt forslag om paviljonger fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Men disse to partiene fikk ikke støtte for sitt alternative budsjettforslag.
 
- Jeg forstår godt behovet for et differensiert og fleksibelt utdanningstilbud til voksne innvandrere som tar grunnskoleopplæring. Det var årsaken til at vi støttet forslaget om å bygge paviljonger. I tillegg foreslo vi å øke budsjettet til voksenopplæring med en million kroner, fordi vi vet at søkertallet til voksenopplæringen er stigende. Men heller ikke det fikk vi gjennomslag for, sier Kari Pahle (SV), leder for kultur og utdanningskomiteen i bystyret i Oslo til Utdanning.
 
- Er dette en tapt sak for elever og ansatte på Smedstua nå?
- Vi kjempet hardt for denne saken, så ingen kan i alle fall si at de ikke var klar over hva vi vedtok. Derfor er jeg redd toget har gått nå. Men man skal aldri si aldri. Det er selvsagt fullt mulig for de ansatte ved Smedstua å be komiteen om et møte.
 
- Et tilbakeskritt
De ansatte på Smedstua har lagt ned mye arbeid for å få til en differensiert og modulstrukturert opplæring for de voksne elevene. De siste tre årene har elevene kunnet følge modulstrukturerte læreplaner i alle fag.
 
- For voksne elever som trenger å ta noen fag over tre år vil det være et stort tilbakeskritt at opplæringen splittes, slik at noen må begynne opplæringen sin et annet sted enn på Sinsen. Årsaken er at det kreves et visst elevtall for å få til modulstruktureringen, sier Kari Lund Ellingsen tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Oslo.
 
- Rundt 90 prosent av våre elever er minoritetsspråklige. Noen har vært flere år i Norge. Andre kommer rett fra en mottaksskole. Samtidig har elevene helt forskjellig skolebakgrunn og er på veldig ulike nivåer i forskjellige fag. Derfor har vi nå valgt å dele inn hvert fag i fire moduler, sier Lund Ellingsen.
 
Hun forteller at en som har kompetanse i modul en fra før derfor kan begynne rett i modul to eller tre, eller kanskje starte direkte i videregående med noen fag.
 
- Dette er i tråd med Kvalitetstutvalgets innstilling som nettopp peker på behovet for modulstrukturering. Samtidig er det effektivt fordi elevene dermed bruker kortere tid på studiene, sier Lund Ellingen.
 
Hun mener elever i de treårige gruppene vil profitere på å være tilknyttet den øvrige grunnopplæringen, siden norskferdighetene her vil ligge over gjennomsnittet av deres eget.
 
- Modulbasert opplæring er perfekt
- Engelsk og matematikk klarer jeg fint å ta på to år. Jeg har gode kunnskaper i disse fagene fra skolen i Irak, sier Ali Hadi som har vært fire år i Norge.
 
Men selv om Hadi allerede snakker godt norsk, ønsker han en treårig norskopplæring. Derfor passer den modulbaserte opplæringen på Smedstua perfekt. Når han er ferdig med grunnskoleopplæringen, skal han fortsette i videregående skole. Han ønsker seg en jobb innen IT-bransjen og kan gjerne tenke seg å drive med dataopplæring.
 
Nga Thamh Nguyen med bakgrunn fra Vietnam er flink i realfag og regner med at hun klarer å ta matematikken på bare ett år. Men også hun ønsker å bruke lenger tid på norskfaget. Nina Diriye med bakgrunn fra Somalia og Freweyni Syum med bakgrunn fra Etiopia har også planlagt å bruke mer tid på norskfaget enn på engelsk og matematikk.
 
- For oss passer den modulbaserte opplæringen helt perfekt, mener de fire elevene. Alle elevene ønsker å fortsette i videregående skole når de er ferdige med grunnskoleeksamen.