Torbjørn Røe Isaksen da han var kunnskapsminister i 2015.

Røe Isaksen: Det hadde vært enklere å få sympati om man streiket for barnehagelærerne

Det hadde vært enklere å få sympati dersom det var barnehagelærerne man streiket for. Lektorene er ingen lavlønnsgruppe, mener tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg tror lærerne i utgangspunktet har høy tillit i befolkningen, og den krevende pandemien åpnet manges øyne for hvor krevende hverdagen i et klasserom kan være, sier tidligere kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen.

I dag er han samfunnsredaktør i E24. Røe Isaksen mener at til tross for den høye tilliten ikke har vært lett for lærerne å få sympati i denne streiken. I en kommentar i E24 skriver han:

«Med en grunnlønn på cirka 530 000,-, og muligheter til å tjene rundt 700 000,- med lang fartstid og diverse tillegg, er lektorene ingen lavlønnsgruppe. Det er kanskje ikke like enkelt å få folk flests sympati for lektorer som for barnehagelærere.»

Røe Isaksen mener pandemien også svekker streikestøtten fra befolkningen.

– På den annen side ser vi av mediene at mange foreldre også er misfornøyde, særlig fordi pandemien er så kort i tid unna. Utdanningsforbundet klarer ikke helt å formidle det de ønsker, nemlig at denne streiken er viktig for barna på sikt, sier Isaksen.

Kan påvirke rekrutteringen

Før og under streiken har lærerne og deres organisasjoner fokusert på utfordringene i yrket, og det kan påvirke unge som vurderer læreryrket.

– Jeg tror en slik streik også kan få negative konsekvenser for rekrutteringen på kort sikt, men det er bare spekulasjon fra min side. En streik handler jo nettopp om å vise frem det som er vanskelig, sier Røe Isaksen.

Også samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen er bekymret for konsekvensene av streiken. Han mener streiken har svekket læreryrkets omdømme.

– Akkurat nå er historien om læreryrket; ingen vil bli lærere, jobben er kjip og du tjener veldig lite, sier han.

Tangen er førstelektor og samfunnsgeograf på Høyskolen i Kristiania og er ekspert på blant annet omdømme. Han mener utfallet av streiken blir viktig for læreryrkets popularitet.

– Dersom KS vinner og lærerne er misfornøyd med resultatet, vil ikke de unge bli lærere. Og det vil i så fall ramme hele samfunnet, sier Tangen.

– Hele samfunnet er avhengige av at vi har nok lærere. Det er like viktig for KS som for lærerorganisasjonene. Etter streiken må lærerne selv bli hverdagsambassadører for yrket sitt. Organisasjonene og KS må også jobbe for å vise de positive sidene ved yrket.

LES: Savner flere etiske vurderinger av streikestrategien

– Lærernes lønnskamp er styrket

Hvem som har vunnet opinionen i denne streiken mener Tangen er vanskelig å si.

– I kroner tjener lærerne mer enn mange andre arbeidere, og det gjør at de ikke umiddelbart får støtte for lønnskravet.

Men han mener likevel de har fått fram poengene sine og fått støtte for dem.

– Jeg tror lærernes lønnskamp har kommet styrket ut av denne streiken. De har fått synliggjort at deres lønnsutvikling ikke har vært like god som andres, sier Tangen.

Han mener også at streiken har vist hvor viktige lærerne er for samfunnet.

– Det har kommet fram at lærerne er viktige både for barnas læring og for deres psykiske helse. I forbindelse med disse historiene har også spørsmålet om hva det er forventet at lærerne skal gjøre, kommet fram.

Powered by Labrador CMS