Om fattigdom i verdens rikeste land
- Lærere bør unngå å gi elevene oppgaver som "Hva har du opplevd i ferien?". Det finnes barn som aldri kommer noe sted på ferie, sier Marit Solli fra Frelsesarmeens slumstasjon. Onsdag overrakte hun boken "Fattig talt" til sosialminister Ingjerd Schou.
Når det nærmer seg skoleavslutning, får Frelsesarmeens slumstasjon ofte besøk av fortvilte foreldre som sier at nå skal barna ha med seg pølser og brus på skolen.
- For de fleste er det greit å kjøpe en pakke med pølser, men noen opplever det som et stort problem. Når man er fattig, skal det skal så lite til utenom det hverdagslige før noen opplever det som vanskelig, sier Solli.
Bak boken, "Fattig talt" som nylig ble lansert, står mennesker som til daglig arbeider blant fattige og kjenner deres situasjon.
Solli har sittet i idégruppen og er en av dem som har delt sine erfaringer med forfatterne Toril Brekke, Yngvil Armand, Matias Faldbakken og Markus Midré, redaktør Anne Lise Flavik og fotograf Morten Krogvold. Helse- og sosialdirektoratet har finansiert boken som også er overrakt sosialminister Ingjerd Schou.
Farlig
"Den boken du nå holder i hendene er farlig. Den kan føre til varige endringer i ditt syn på fattigdom. Fortsetter du å lese, kan det medføre innsikt og forståelse. I verste fall kan du bli berørt.", skriver journalist Marie Simonsen i forordet.
I boken møter vi personer som på grunn av sykdom, ulykker, nedskjæring på jobben eller andre tilfeldigheter er kommet i en vanskelig livssituasjon. Skjebner som like gjerne kunne rammet deg eller meg: Moren som ikke har råd til å kjøpe is til barna, en annen mor som bruker all tid og krefter på sin funksjonshemmete sønn, en alenemor med to barn som bor i sosialbolig blant narkomane, kriminelle, voldelige og prostituerte, og hvor barna ikke kan gå ut alene. Om nedverdigelsen ved å måtte henvende seg til sosialkontoret.
- Demp motepresset
Forfatter Toril Brekke understreker overfor Utdanning lærernes nøkkelrolle: - Det voldsomme motepresset blant unge er også et problem. Lærerne kan være mer modige i å dempe dette presset ved å peke på hva som er verdier. Lærere er nøkkelpersoner her, sier Brekke.
Ikke råd til bursdag
- Lærerne må snakke med elevene og forklare at ikke alle har mange penger. Noe av det store problemet er skoleturer, sier også Merete Legvold Pettersen fra Aleneforeldreforeningen som har vært med i idégruppen. Mange barn av enslige foreldre kan ikke være med. Dette bør lærerne engasjere seg i.
- Fattigdom fører til at det sosiale tilbudet blir dårligere. Det er blitt et stort klasseskille. Jeg ønsker at lærerne hadde mer kunnskap og bakkekontakt, sier Pettersen.
Mange barn skjuler for foreldrene at de er bedt i bursdag eller de sier det ikke er så viktig å delta. Det får store konsekvenser psykisk for barna.
- Det sosiale livet blir veldig begrenset. Mange barn får ikke engang ha bursdag selv. Mange må leve på suppe ei hel uke hvis de bruker litt ekstra penger. Det går ut over kosthold og ernæring, sier Pettersen.
De fattige er, ifølge Statistisk sentralbyrå, de som har en inntekt som er mindre enn halvparten av det halvparten av befolkningen har. Fattigdom synliggjøres som tall fra Statistisk sentralbyrå og debatteres av og til når nye tall legges fram for deretter å glemmes. Sjelden eller aldri ser vi mennesker bak tallene.
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
Er det mulig å bli helt kvitt fattigdommen i Norge? Leiv Mørkved, styreleder i Velferdsalliansen sier det slik i boken: - Det er økonomisk mulig og samfunnsøkonomisk lønnsomt å fjerne fattigdommen i Norge. Til tross for dette har våre politikere fram til nå ikke hatt evne og vilje til å gjennomføre dette. Denne boken bør bli en ny påminnelse om meningsløsheten ved å videreføre fattigdommen i Norge.