Forsker anbefaler kutt i sykelønn

I 2018 skal avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) reforhandles. Avtalen har som mål å redusere sykefraværet. Virke-direktør Inger Lise Blyverket sier i torsdagens Dagsavisen at «både karensdager og en reduksjon fra 100 prosent til 90 eller 80 prosent (i sykelønn journ.anm) bør drøftes». Virke mener at dagens sykelønnsordning er for dyr.

Hun møter kraftig motbør fra Unio-leder Ragnhild Lied.

– Jeg har ikke noen tro på kollektive avstraffelser som karensdager. Undersøkelser i andre land viser at karensdager ikke virker, sier Lied til Utdanning. Hun vil ikke gå inn på diskusjoner nå om kutt i sykelønn til 80 eller 90 prosent.

– Viktigere å følge opp arbeidstakeren

Lied mener det er viktigere at arbeidsgiver følger opp den enkelte arbeidstaker med ulike tiltak for å få vedkommende tilbake i arbeid.

– Det er ikke riktig at syke mennesker som har bekymringer knyttet til egen helse, skal få en tilleggsbelastning i form av økonomiske bekymringer, sier hun, og legger til:

– Vi skal være villige til å diskutere ulike ordninger. Men det som er grunnleggende for oss, er at det er langtidsfraværet som er hovedproblemet, sier Lied.

Kutt i sykelønn

Men førsteamanuensis Astrid Grasdal ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen sier slike tiltak ikke har virket.

Hun sier at erfaringer fra andre land, som Sverige og Nederland, der man har kuttet i sykelønnen, viser at dette er tiltaket som bidrar til å få ned sykefraværet.

– Arbeidslivet har i samarbeid med NAV og helsevesenet i mange år prøvd ulike helse- og oppfølgingstiltak, forebyggende arbeid, frukt og grønt og multifasetterte tiltak, uten at dette har redusert omfanget av sykefravær og uføretrygding, sier hun til Utdanning.

Hun sier det er på høy tid å heller prøve ut økonomiske tilstramminger som for eksempel å redusere kompensasjonen i sykelønnsordningen til 80 prosent av full lønn.

– Hvis arbeidstaker også må bære noe av kostnaden med sykefraværet, vil dette både føre til at sykmeldte kommer raskere tilbake på jobb og til at arbeidstakere blir mer bevisste på å unngå sykefravær, sier Grasdal. 

– Vil det altså si at det er ingen «gulrottiltak» som virker, men at det er pisken som må til?

– Noe forskning viser at bonusbaserte ordninger kan bidra til lavere sykefravær. Det vil si at arbeidstakere kan få en økonomisk bonus hvis de ikke har sykefravær, sier Grasdal.

– Kan ikke det slå negativt ut for folk som har mer strevsomme yrker, med mindre fleksibilitet enn i f.eks. mange hvitsnippjobber?

– For kortere fravær snakker vi ikke om dramatiske innstramminger. Det er uansett uheldig om gode økonomiske ordninger bidrar til at folk med arbeidsevne ender opp som trygdet, sier hun.

– Forskjell på jobber

Også Lied i Unio trekker frem at det er stor forskjell på hvor belastende ulike typer yrker kan være. Lied mener at mange av de som snakker høyest om sykefraværet og har sterke meninger om temaet, ofte har jobber med en stor grad av fleksibilitet.

– De kan jobbe hjemmefra, senke tempoet i arbeidsdagen eller de kan avspasere. Men det er mange i norsk arbeidsliv som har jobber hvor det ikke tas hensyn til om du ikke er helt opplagt. Det er prosesser på jobben som går uansett, og du må jobbe i samme tempo uavhengig av dagsformen. I tillegg er det jobber som for eksempel i helsevesenet eller utdanningssektoren hvor det ikke er forsvarlig at du går på jobb og smitter pasienter eller elever, sier Lied.

Norge vs. Europa

Lied mener også at sykefraværet i Norge på seks prosent ikke er høyt når man tar høyde for den høye arbeidsdeltakelsen i norsk arbeidsliv i forhold til andre land i Europa.

– Vi har i Norge et ønske om å få flest mulig i arbeid – uavhengig av arbeidsevne. Og når vi bevisst integrerer alle grupper i arbeidslivet, må vi også ta høyde for at dette kan skape høyere sykefravær.

Hun trekker også frem pensjonsforliket, som har som mål å få folk til å stå lengre i jobbene sine.

– Det er en målsetting om at folk skal stå lenger i jobb, da er det viktig å legge til rette for det, sier hun.

Kamuflert arbeidsløshet

Forsker Grasdal mener også at sykefraværet i Norge i praksis kan for enkelte grupper arbeidstakere være en form for skjult arbeidsløshet.

– Sammenlignet med dagpenger under arbeidsløshet, er ordningene med sykepenger og senere arbeidsavklaringspenger gunstigere økonomisk både på kort og lang sikt. For folk som er i ferd med å miste jobben blir det mer attraktivt å heller komme inn i et løp med sykepenger enn dagpenger, sier Grasdal. 

– Arbeidstakere som står i fare for å miste jobben eller vantrives i den jobben de har og mangler gode utsikter til å bytte jobb eller bransje, kan bruke mindre helseplager som årsak til å starte på et sykefraværsløp som kanskje senere ender med uføretrygd, sier hun.

Hun mener derfor de økonomiske ytelsene ved arbeidsledighet og sykdom bør harmoniseres.

– Hvis man får den samme økonomiske kompensasjonen enten man er syk eller står uten arbeid kan man raskere sette i gang tiltakene som er mest hensiktsmessige for å fremme rask retur til arbeid.

Slik vil det ikke blir mer økonomisk gunstig å gå sykmeldt enn å få støtte til kompetansefremmende arbeidsmarkedstiltak, sier Grasdal.