Annonse

Elever risikerer å få forsinka skolestart på grunn av strenge regler om vurdering av deres realkompetanse. Ill. foto: Nina Bull-Jørgensen

Rektor: Unødvendig krav bremser flyktningers utdanning

– Vurdering av realkompetansen til søkere uten rett til videregående opplæring er unødvendig, både for eleven og skolen. Det sinker også elevenes deltakelse i arbeidslivet, sier rektor Ranveig Gissinger.

Annonse

Hun er rektor ved Bybroen videregående skole i Trondheim, en friskole som har rett til å ta inn elever som ikke har rett til videregående opplæring. Mange nyankomne flyktninger og innvandrere er i denne kategorien.

Både skolen og Sør-Trøndelag fylkeskommune meiner reglene for å vurdere realkompetansen til disse elevene i svært mange tilfeller framstår som unødvendige, tidkrevende og kostbare. Konsekvensen er at det vanskeliggjør progresjonen for høyt utdanna flyktninger og innvandrere som ønsker å fullføre sin utdanning og komme i relevant jobb.

Problemene er flere ganger blitt tatt opp med Utdanningsdirektoratet, som har utforma regelverket. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag formidla problemene i et brev i februar. Det er ennå ikke kommet svar på dette brevet, trass i at det ble purra 2. mai.

 

Obligatorisk kompetansevurdering

Rektor Ranveig Gissinger forklarer problemet slik:

– I gruppa vi snakker om, er det i dag mange flyktninger fra Syria, så vi kan ta dem som eksempel. De avbrøt en utdanning til for eksempel ingeniør, sjukepleier eller tannlege da de flykta. Nå søker de om å få ta fag i videregående opplæring for å komme inn på tilsvarende norsk utdanning og fullføre utdanninga. Når de kommer til oss, har Samordna opptak gjort en vurdering av utdanninga de har med seg. Den vurderinga konkluderer med at det er fag der deres utdanning ikke er på nivået som kreves i Norge. Ofte er det norsk og engelsk. Mange har også brev fra Nokut, som har vurdert kompetansen. Nå vil de ta de fagene hos oss for så å kunne komme fullføre det utdanningsløpet de har starta på i hjemlandet, sier hun.

Gissinger trenger ikke mer informasjon enn det hun får fra Samordna opptak og eventuelt Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for å tilby adekvat utdanning. Likevel krever reglene at fylkeskommunen vurderer realkompetansen til søkerne i de faga de nå skal ta.

– Når søkerne så kommer hit, kan papira de har med og en liten samtale raskt tilsi at denne personen ikke har en realkompetanse i for eksempel engelsk, sier rådgiver Kolbjørn Rygh i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Likevel må fylkeskommunen iverksette et stort apparat med å undersøke realkompetansen. Resultatet av undersøkelsen er i disse tilfellene det samme som vi hadde forutsett, sier han til Utdanning.

– Dette er unødvendig, både for personen det gjelder, for skolen og for fylkeskommunen, understreker Rygh.

 

Reglene forsinker elevinntaket

Tilbake på skolen har rektor Ranveig Gissinger ingen bruk for resultatet fra kartlegginga fylkeskommunen har gjort.

Men akkurat nå er hun svært bekymra, fordi skolen ligger etter i opptaksprosedyrene for neste skoleår. En viktig grunn til det er tidsbruken som følger av kravet om realkompetanse.

Samtidig er økonomien et problem, ifølge Gissinger.

– Vurderinga koster rundt 5000 kroner. Men det framstår som uavklart hvordan dette skal finansieres. Det er søkere om har måtta betale alt sjøl. Nå er vi kommet til en ordning der skolen betaler i alle fall deler av dette. Det er fint, fordi det har framstått som svært urimelig å legge slike utgifter på mennesker i en svært vanskelig situasjon. Samtidig er det penger som vi har meget god bruk for til andre ting, sier rektor Ranveig Gissinger.

Bybroen videregående skole er en privat skole eid av de ansatte.

 

Uklart hvem som skal betale

Også Kolbjørn Rygh hos Fylkesmannen understreker at kartlegginga krever mye arbeid fra personer som fylkeskommunen trenger til å gjøre andre ting.

– Vi spurte Utdanningsdirektoratet for innpå ett år siden om hvem som skal betale. Det er ennå ikke kommet svar, sier Rygh.

Han legger til at siden ordninga er omtalt i flere forskjellige lovverk og rundskriv, er det stor forvirring om hvordan direktoratet har tenkt at denne vurderinga skal foregå. Skrivene er adressert til forskjellige aktører med forskjellig utgangspunkt, uten at innholdet i skrivene er samordna. De ulike aktørene har ulik oppfatning av hva vurderinga skal inneholde.

– Dette innbyr til store frustrasjoner og delvis konflikt, siden denne vurderingen er av avgjørende betydning for friskolenes aktivitet, sier Kolbjørn Rygh.

 

Direktoratet vurderer oppmykning

– Vi er klar over at mange elever under 25 år kan ha lite realkompetanse å vise til, og vi vurderer nå om det kan være behov for å justere regelverket noe for denne elevgruppen, sier avdelingsdirektør Einar Simonsen Plahter i Utdanningsdirektoratet i en e-post til Utdanning.

– Regelverket i dag sier at alle som har brukt opp sin rett til videregående opplæring og som søker seg til en friskole må realkompetansevurderes før inntak. Dette gjelder både voksne og ungdom. Fylkeskommunen har ansvar for å gjennomføre en slik vurdering.

Elever som har brukt opp retten til videregående opplæring, har ikke rett til realkompetansevurdering, avslutter Plahter.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!