Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ikke forby utbytte fra private barnehager. Her er han i samtale med nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad. Foto: Marianne Ruud

Jonas Gahr Støre vil ikke ha utbytteforbud i private barnehager

– I stedet for et forbud mot at private barnehageeiere får ta ut overskudd, har jeg mer tro på at myndighetene stiller krav til en kvalitet og standard i barnehagene som sikrer at pengene går til drift, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Publisert

Uttalelsen kom da Arbeiderpartilederen gjestet representantskapsmøtet i Utdanningsforbundet i Hurdal kommune i Akershus i går. Arbeiderpartilederen startet innledningen sin med å rose tillitsvalgte.

Han la vekt på betydningen av et organisert arbeidsliv, både på arbeidsgiver og arbeidstakersiden. Støre sa at partiet har pekt ut fire hovedsatsingsområder framover: Arbeid, skole, helse og klima.

 

– Dere gjør en viktig jobb

– Jeg vil åpne med å si at dere som jobber i skole og barnehage gjør en veldig viktig jobb, sa Støre. Dermed brøt salen for første gang ut i spontan applaus. Men ikke alt Arbeiderpartilederen sa ble mottatt med samme velvilje av tilhørerne på representantskapsmøtet.

Da Anita Knapskog, fylkesleder i Hordaland, ville vite hva Arbeiderpartilederen mener om private barnehager som betaler utbytte til eierne i stedet for å la pengene gå til drift, kom det klart fram at statsministerkandidaten ikke går inn for et utbytteforbud.

Knapskog sa: – Du har snakket varmt om utviklingen av barnehagesektoren med økt dekningsgrad og sterkere satsing på kvalitet. Du snakket også om at vi har vært avhengige av både private og ideelle aktører i tillegg til de offentlige for å få det til. I Hordaland har vi nettopp lagt bak oss en streik i barnehagekonsernet Akasia. Det som skjedde der ser vi i Utdanningsforbundet på som en negativ utvikling. Dette var menighetsbarnehager som nå er overtatt av et selskap som har et uttalt mål å ta ut utbytte fra barnehagedriften.

 

Vil ha krav til kvalitet og standard

Knapskog ville vite hva Arbeiderpartiet vil gjøre for å sikre at overskuddet i stedet går til drift?

– I mitt hode er det slik at offentlige tilskudd til barnehager skal gå til å drifte dem. Men for å lykkes med barnehageløftet har det vært helt nødvendig å gi statlige tilskudd til private og ideelle barnehager i tillegg til de kommunale.

– Jeg mener at myndighetenes oppgave må være å gå inn for krav og standarder som både private, ideelle og offentlige barnehageeiere må følge. Da får vi ikke eiere som kun er opptatt av å ta ut et overskudd. På den måten sikrer vi at de offentlige midlene går til drift. En gang i uka går kona mi og jeg i barnehagen for å hente barnebarnet vårt som går i en liten familiedrevet barnehage i Oslo med mellom 15 og 20 barn. Den startet med at en familie laget et tilbud til egne barn og så utvidet det gradvis. Eierne av denne barnehagen er ikke blitt rike av å drifte den. I mine øyne er dette en bra barnehage og jeg ser ikke for meg at den blir bedre dersom vi fra myndighetenes side skal gå inn og detaljstyre driften gjennom å innføre et totalforbud mot å ta ut en krone av overskuddet, sa Støre.

 

Bekymret for utviklingen i store kjeder

Nestleder i forbundet, Terje Skyvulstad, sa: – Det er bra med krav og standarder. Men det er ikke først og fremst slike barnehager som den du beskriver vi er bekymret for. Det er de store kjedene. Det er de som har eierinteresser i de store kjedene som har tatt ut til dels betydelige utbytter fra driften. Dette var nylig tema på Private barnehageeieres landsforbunds (PBL) landsmøte i slutten av mai. Der så vi at det også er tydelige rivninger internt i PBL om nettopp dette temaet, sa Skyvulstad.

– Det er ikke er ønskelig at private barnehageeiere skal ha et sugerør i statskassa eller for den saks skyld til dine og mine skattepenger, sa Støre.

Da Ap-lederen gikk over til å snakke om kompetanse blant barnehagepersonalet, gikk det bedre:

Arbeiderpartiet vil ha bedre kvalitet på barnehagetilbudet.

– Hvis vi overtar regjeringsmakten lover vi å gå inn for at minst halvparten av barnehagepersonalet skal ha barnehagelærerutdanning. Det er et løfte som kommer til å koste, innrømmet han.

Det tiltaket fikk Støre applaus for.

 

Støre er bekymret for rekrutteringen til læreryrket

Fylkesleder i Utdanningsforbundet Finnmark, Kari Lium, sa at tallet på lærere på landsbasis uten godkjent utdanning ligger på 4 prosent. I Finnmark er tallet 8 prosent, altså dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet.

– Elevene i Finnmark får undervisning av en lærer uten godkjent utdanning i en sjettedel av timene. Det skjer på tross av 50 år med særskilte tiltak. I tillegg ser vi at rekrutteringen til lærerutdanningene går ned. Hva kan en eventuell Ap-regjering gjøre for lik rett til utdanning for alle? Spurte Lium.

Støre svarte: Tre uker for søknadsfristen til lærerutdanningene gikk ut, gikk regjeringen inn for en særskilt stipendordning til dem som søker seg til lærerutdanning og lærerjobb i Nord-Norge. Jeg skal ikke kritisere regjeringen for å forsøke å gjøre noe med situasjonen, for vi er enige om at den er alvorlig, men jeg har liten tro på at unge mennesker ombestemmer seg og søker seg til læreryrket bare på bakgrunn av dette ene tiltaket.

 

– Hva virker i Finnmark?

– I Arbeiderpartiet har vi også forsøkt oss på ulike tiltak uten at de har virket godt nok. Derfor må vi nå spørre; hva virker i Finnmark? Hva kan gjøres for å få unge i denne landsdelen til å søke læreryrket? Hva kan hindre utflytting? Hva forventer unge mennesker av jobbmuligheter?

– Det vi har sett de siste årene er økt sentralisering og mer press på byene. Når jenter reiser ut for å ta utdanning, så kommer de gjerne ikke tilbake. Nylig var jeg på nye Romsdal videregående skole i Molde. Også der var det å hindre utflytting et tema. For å finne svar på hva som bør gjøres, tror jeg vi må gå inn i forskningen og ta debatten med dere som jobber i utdanningssektoren. Vi må se på økonomiske insentiver og vi må belage oss på at mange kommer til å utdanne seg flere ganger gjennom livet. Hvis Arbeiderpartiet får regjeringsmakt til høsten, så er rekruttering til læreryrket en av oppgavene vi må ta tak i tidlig, sa statsministerkandidaten.

 

Etterlyste øremerkede midler til høyere lærertetthet

Fylkesleder i Utdanningsforbundet Oslo, Aina Skjefstad Andersen, sa at Oslo nå har fått et byråd som satser mer på skolen etter mange år med kutt. Hun roste byrådet for satsingen på 200 ekstra lærerstillinger i Osloskolen.

– Det er bra. Men satsingen er sårbar, fordi den er knyttet til skiftende politiske regimer. Arbeiderpartiet går inn for en norm for lærertetthet på kommunenivå. Men hvorfor vil dere ikke ha en norm for lærertetthet på skolenivå, slik Utdanningsforbundet ønsker? Vi har sett, blant annet innen helsesektoren, at øremerkede midler forsvinner til andre sektorer og tiltak. Frykter dere ikke at pengene kan bli brukt på andre ting, dersom – dere ikke er villige til å sikre ressursene på skolenivå?

– Vi har vært vare med å øremerke midler fordi det kan oppfattes som urettferdig av de kommunene som allerede har prioritert og satt av penger til et tiltak. Det er høy terskel for øremerking i alle partier, også i Arbeiderpartiet. Ap har 205 ordførere. De sier at vi skal være varsomme med å øremerke. Bare på noen få områder, som innen skolehelsetjenesten og eldreomsorgen, har vi gått inn for øremerking. Vi mener dette kan gjøres i en periode for å komme opp på ønsket nivå. Men så må ordningen tilbake til at kommunen igjen skal få frihet til å prioritere, sier Støre.

– Når det gjelder norm for lærertetthet på skolenivå, så er det mulig at det er dit vi skal. Jeg lukker ikke døren, men vi må ta dette stegvis. Det har jeg sagt til leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Terje Skyvulstad sa: – Regjeringen har bevilget 4 milliarder til økt lærertetthet de siste to årene, men lærertettheten har likevel ikke økt. Da er det kanskje på tide å vurdere øremerking?

 

Har foreslått 33 tiltak mot frafall

Svein Ove Olsen, fylkesleder i Vest-Agder, var opptatt av frafallet i videregående skole, av hvilke strukturelle tiltak Arbeiderpartiet vil gå inn for og da særlig i de yrkesfaglige utdanningsløpene.

Støre forsikret forsamlingen om at han er opptatt av frafallsproblematikken. Han sa at det i de yrkesfaglige løpene må gjøres noe på utstyrssiden.

– Vi er opptatt av å styrke yrkesfagene og yrkesfaglærernes kompetanse og vi har laget planer fra A til Å. Vi har fremmet 33 forslag i Stortinget. De aller fleste av dem har blitt nedstemt. Vi har blant annet foreslått tiltak for bedre samarbeid mellom arbeidsliv og skole, slik for eksempel Kongsberg har. Der er den videregående skolen tatt inn i næringsparken. Det synes jeg var spennende, sa han og fortsatte:

– Det vil koster penger å oppgradere utstyrsparken og det trengs utviklingsmidler og midler hospiteringsordninger for lærere. Vi er ikke over på sponsing, men trenger et tettere samarbeid med arbeidslivet gjennom en form for regningsdeling. Det har vi brukt mye tid på det, sa han.

 

Vil endre arbeidsmiljøloven

Terje Skyvulstad avsluttet med å spørre Støre hva han vil gjøre med arbeidsmiljøloven, dersom det blir et regjeringsskifte til høsten. Nestlederen i Utdanningsforbundet sa: Den 25. januar 2015 gikk alle hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden sammen om en politisk streik mot endringene i arbeidsmiljøloven. Vil du endre den?

– Jeg har sagt at det mest midlertidige med den loven, er loven selv. Det står jeg ved. Kritikerne sier at det ikke har blitt så mange midlertidige stillinger etter at loven trådte i kraft. Nei vel. Da er det vel ikke så farlig å fjerne den bestemmelsen heller da? Noen sier at det er flest midlertidige stillinger i offentlig sektor. Ja, det er riktig, blant annet innen helsesektoren. Dette er det vanskelig å få gjort noe med. Det vet jeg fra tiden da jeg var helseminister. Likevel, midlertidighet må ikke bli det normale.

– I år fyller arbeidsmiljøloven 40 år. Dette er en vernelov som vi trenger å fornye og videreutvikle. Men da er jeg ikke opptatt av nyord som fleksibilisering. Det vi skal gjøre, er å sette oss sammen med partene i arbeidslivet og drøfte mulige endringer. En ting vi må gjøre er å skrive om teksten, fordi den er vanskelig å tolke. Vi må definere klart hva er en arbeidsgiver og hva er en arbeidstaker?

 

Kritisk til at organisasjonsgraden faller

– Det er urovekkende at organisasjonsgraden faller. Og jeg er ikke bare opptatt av arbeidstakersiden, men også av organiseringen på arbeidsgiversiden i for eksempel i Virke og NHO. Arbeiderpartiet har sagt at vi skal doble fagforeningsfradraget. Da sier redaktør i Kapital, Trygve Hegnar, at Arbeiderpartiet betaler tilbake til vennene sine i LO. Men dette løftet er like viktig for organiserte i Tekna og Unio. Hvordan er det mulig for høyresiden å lovprise den norske modellen, samtidig som de ikke er bekymret for at fagforeningsgraden faller?

Partiveteran Haakon Lie var i sin tid i USA for å lære hvordan de drev fagorganisering. I dag er bare 10 prosent av amerikanerne fagorganiserte, sa Støre.

Terje Skyvulstad avsluttet med et spørsmål om bekjempelse av barnefattigdom.

– Alle partier er opptatt av det. Du skal være veldig spesielt utrustet hvis du ikke blir berørt av at det finnes fattige barn i Norge. Men ingen barn er fattige i kraft av seg selv. De er fattige på grunn av foreldrenes situasjon. Så det er der vi må inn, sa Støre.

Powered by Labrador CMS