Nye sykmeldingsregler
Som følge av Ot. prp. nr. 48 (2003-2004) vedtok Stortinget sist i vårsesjonen, 8 juni 2004, nye regler ved sykmelding. Intensjonen med endringen er å bidra til et lavere sykefravær.
Dagens sykmeldingsattest erstattes av en ny attest. Den nye attesten har fått følgende navn: "Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom". Det framkommer av denne at legen alltid skal vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at den ansatte skal være borte fra arbeidet. Dette gjelder både for førstegangs- og for seinere sykmeldinger.
Dersom det er legens vurdering at sykmelding er nødvendig skal første alternativ om gradert sykmelding prøves, dersom den ansatte kan utføre en del av sine arbeidsoppgaver, før aktiv sykmelding vurderes.
I tillegg skal aktiv sykmelding etter lovendringen begrenses brukt til de tilfellene der arbeidstakeren ikke er i stand til utføre sine vanlige arbeidsoppgaver.
Der den sykmeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver ved å gjøre arbeidet til redusert tid eller ved å bruke lengre tid til oppgavene, skal vedkommende i stedet for aktiv sykmelding bruke gradert sykmelding.
Det er også nytt ved lovendringen at tidsbegrensningen for å kunne gå på aktiv sykmelding reduseres fra 12 til fire uker. Dersom rehabilitering tar lengre tid, eller det er behov for varig tilrettelegging av arbeidet, kan aktiv sykmelding ytes i inntil åtte uker.
Både fire og åtte ukers periodene kan forlenges etter vedtak fra trygdeetaten, forutsatt at en forlengelse er nødvendig og hensiktsmessig for at vedkommende skal kunne beholde arbeidet.
Det innføres et aktivitetskrav for sykmeldte for å få rett til sykepenger. Dette innebærer at den sykmeldte så tidlig som mulig skal prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter. Dette vil kunne dreie seg om gradert eller aktiv sykmelding. En inaktivitet som varer utover åtte uker skal være medisinsk begrunnet.
Dersom det er aktuelt med sykmelding utover åtte uker, uten at den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet, skal legen sende en utvidet legeerklæring. Innholdet i denne vil være å dokumentere at det er medisinske grunner som hindrer aktivitet. Dersom ikke manglende aktivitet kommer inn under angitte lovbestemte unntak, så stoppes sykepengene.
Slike lovbestemte unntak framgår av folketrygdloven § 8-7 og vil være:
a): dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon
b): dersom lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at medlemmet blir arbeidsfør igjen
c): dersom medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid.
Leger som gjentatte ganger unnlater å følge de nye reglene om sykmelding og dokumentasjon av arbeidsuførhet, risikerer å miste retten de har til å skrive legeerklæringer som grunnlag for at det blir gitt trygdeytelser.
Det framgår eksplisitt av loven, jf. folketrygdloven § 8-8, at arbeidstakerne har en plikt til å medvirke til at vedkommendes funksjonsevne blir avklart.
Dersom en arbeidstaker fortsatt er sykmeldt, skal trygdeetaten, seinest etter 12 uker, etterspørre om det er laget en oppfølgingsplan. Denne skal arbeidsgiver utarbeide sammen med arbeidstakeren. Dersom arbeidsgiveren unnlater å etterkomme anmodningen om å utarbeide en slik plan, kan trygdeetaten ilegge en tvangsmulkt.
