Ny GIV har liten effekt

På en konferanse i Oslo 30. november la fire forskningsmiljøer fram sine underveisrapporter for prosjektlederne i Ny GIV. Hovedfunnet er at kun de aller svakeste elevene klarer å forebedre karakterene sine gjennom å delta i Ny GIV.

Forskerne i NIFU har blant annet undersøkt karakter- og fraværsutviklingen til 10. trinnselevene som fikk intensivopplæring i Ny GIV våren 2012. De har sammenlignet Ny GIV elevene med en tilsvarende elevgruppe. Elevgruppene som er sammenlignet lå på samme karakternivå etter første termin.

Gjør det dårligere

- For elever med karakteren 1 i matematikk og norsk skriftlig og muntlig etter første termin, var utviklingen mer positiv for Ny GIV-elevene. Men den positive effekten forsvant for elever som hadde karakteren 2 og for elever med karakteren 3 gjorde intensivelevene det dårligere enn elever som ikke fikk intensivopplæring, fortalte forsker Solveig Holen i NIFU.

Til eksamen i matematikk gjør Ny GIV elevene det dårligere enn andre elever i samme prestasjonssjikt. I norsk er det kun de svakest presterende elevene som gjør det litt bedre enn elever som ikke deltar i Ny GIV.

Hun la samtidig til at resultatene må tolkes med forsiktighet, fordi datamaterialet ikke gir grunnlag for å si noe om elevene er forskjellige på andre områder, for eksempel når det gjelder motivasjon.

Høyere fravær

NIFU har også sett at elever som deltar i Ny GIV har høyere fravær enn elever som ikke deltok i Ny GIV. Holen advarte samtidig mot å tolke resultatene for bastant, fordi fraværsstatistikken fra skolene ikke er konsistent.

Dårligere på eksamen

Fire forskningsmiljøer la fram sine underveisrapporter for prosjektlederne i Ny GIV på en konferanse i Oslo; Statistisk sentralbyrå, NIFU, Uni Rokkansenteret og Nordlandsforskning.

Forsker Lars Kirkebøen i SSB rapporterte om at Ny GIV elevene presterer gjennomgående ett karakterpoeng svakere enn elever som ikke deltok i Ny GIV. Når forskerne tar hensyn til ulike andre faktorer som kjønn, innvandrerbakgrunn og foreldrenes utdanning reduseres forskjellene noe, men ikke veldig mye.

Vanskelig å sammenligne

De ulike forskningsmiljøene rapporterte samtidig om betydelige forskningsmessige problemer når det gjelder å måle effekten av Ny GIV. For hva skal måles? Er det om karakterene forbedres, om motivasjonen blir bedre, om flere fullfører videregående?

Ett av problemene forskerne har møtt på er tilordningsprosessen, det vil si utvelgelsen av skoler og elever. Det at elevene ikke velges ved loddtrekning, gjør at det er vanskelig å sammenligne elevene i Ny GIV med en kontrollgruppa av elever. Og siden skolene ikke er tilfeldig valgt, er det også vanskelig å sammenligne Ny GIV skolene med andre skoler.

 Uklare utvalgskriterier

Andre problemer forskerne har støtt på er at det er ulike grunner til at elevene deltar i Ny GIV. Ikke alle deltakerne er faglig svake. Noen er umotiverte eller de har stort fravær eller begge deler. Ny GIV er beregnet på de 10 prosent svakeste. Likevel ble det etterlyst klarere utvalgskriterier for å delta i Ny GIV.

På seminaret kom det dessuten klart fram at det er uenighet om suksesskriteriene for Ny GIV. Et viktig mål er å bedre overgangen fra ungdomstrinnet til videregående, samt få flere til å fullføre videregående. Mange av prosjektlederne hevdet at de har lagt mer vekt på å gjøre elevene skolemotiverte enn å satse på at karakterene skal gå opp i løpet av så kort tid som intensivopplæringen varer.

- Så langt er det for tidlig å si noe om effekten på gjennomføringen i videregående. SSB skal følge elevene i Ny GIV helt fram til 2017, sier Kirkebøen til Utdanning.