Norsk sluttvurdering i bakrus

I begynnelsen av mai starter to viktige perioder for norsk ungdom som avslutter videregående skole, sluttvurderingsperioden med eksamen i flere fag og avsluttende standpunktkarakter i alle vg3-fag - og russetiden. Helt tilfeldig og utenfor skoleplanleggernes påvirkningsmulighet er disse periodene så å si sammenfallende. 

 

Det vil si: det er litt feil. Intern standpunkt settes formelt rundt midten av juni. Men pga. sentral og lokal eksamen både for elevene og lærerne som sensorer,  er standpunkt i praksis satt før første eksamen rett etter 17.  mai i de aller fleste tilfelle.

 

Russetiden har de siste årene også startet en uke tidligere. I år helgen 23. og 24. april og i noen fylker etter søknad til opplærings- eller utdanningsdirektøren som syns dette er et godt tiltak for trivsel og god skole, ikke minst med tanke på det store frafallet i videregående. La oss ta en kikk på hva som skal skje i denne viktige sluttvurderingsperioden slik Utdanningsdirektoratet tenker seg den:

 

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7 i forskrift til opplæringslova). Videre: Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen (§§ 3-3, 4-4 i forskrift til opplæringslova og privatskolelova).

 

Her er det altså bare å brette om ermene for lærer og elev: sammenfatte, repetere, oppsummere og sluttvurdere fagkunnskapen og læreplanmålene. De flinke skal spisses, de middelmådige skjerpes - og de aller svakeste trekkes opp fra en truende stryk. Alle skal med.

 

Men etter en hel helg på Tryvann i slutten av april der natten ikke ble så varm som man hadde håpet, var allerede flere elever blitt syke mandag morgen. En gruppe elever som normalt hadde lite skulk, møtte heller ikke til undervisningen. De vanlige skulkerne, kjørte vanlig prosedyre denne gangen også og holdt seg klokelig hjemme.

Flokken som faktisk møtte, kunne deles i to: De som faktisk syns det var greit med litt eksamenstrening og skjerping før avsluttende eksamen etter 13 års skolegang i den norske skolen (derav en del muslimer, ære være dem) – og de som ikke var i stand til å gjøre noe annet enn å holde seg på stolen, glippe med øynene og i tillegg holde hodet sånn noenlunde vannrett (mellom hodepinetablettene).

 

Landstreffet i Lillehammer neste helg venter og det er viktig å være uthvilt og ikke stresse seg opp. Deretter landstreffet i Stavanger og en dundrende avslutning på Hellerudsletta fredag 14. mai. Da er det heldigvis to hele fridager før den store finalen natta til 17. mai og russetoget på formiddagen - den som husker noe fra dette, var rett og slett ikke med... 19. mai er første eksamensdag..., da er det viktig at de skjelvende henders tid er forbi, at hjernen er klar som blekk.

 

Åja, russens dag på Tusenfryd onsdag 5. mai er i tillegg også lagt inn i skedjulen for de aller fleste, men den kolliderte med en matteprøve dagen etter – kunne den flyttes?– søknad til rektor. Heller ingen prøver på mandager i russetiden! (klar beskjed fra russestyret til skoleledelsen). Ja fredager er også umulige prøvedager (man skal jo handle inn, pakke og reise på formiddagen). Ja er det i det hele tatt mulig å ha avsluttende fagprøver med russebilene og musikkanleggene dundrende i skolegården - eller like på utsiden?

 

Her kommer en klar og god føring når det gjelder dette - igjen fra Utdanningsdirektoratet: Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

 

Christian og Kenneth og Kine ligger fortsatt med hodet på pulten – det stinker alkohol av dem, de kommer rett fra festen. Kine har også ødelagt foten og er kliss våt og har bedt om å få gå hjem for å skifte. Gjengen rundt drodler om treffet neste helg og blåser i fløytene med beina på pulten og gjør seg klar til ny vannkrig med naboskolen mens Cecilie og Fredrik har lagt seg innerst i korridoren, andføttes, med et teppe over hodet. Læreren der oppe holder på med sitt – eller har gått på pauserommet.

 

Dette er norsk skole i den viktige og avgjørende sluttvurderingsfasen av det videregående løpet. Vurdering for læring, heter det visst også – og har vært et helt sentralt satsingsområde fra skolemyndighetenes side i flere år nå. Dette er oss. Hvorfor eksporterer vi ikke dette til andre land? Vi sender soldater, politifolk og politikere for å lære underutviklede land om valg, medbestemmelsesrett, politiarbeid og demokrati. Men norsk sluttvurdering i videregående samkjørt med fest og moro og frisleppspedagogikk, må da også kunne slå an ute?