Norge nesten på bunn i gjennomføring på videregående

Kun to av de 29 landene som har levert data til OECDs undersøkelse, har lavere andel elever som gjennomfører til vanlig tid.

Legger vi på to år, har 72 prosent fullført og bestått på studieforberedende etter fem år eller etter seks år på et yrkesfaglig program. I gjennomsnitt i OECD har 87 prosent av elevene gjennomført to år etter normert tid.

Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, mener utdanningsmyndighetene må evaluere tiltak som allerede er satt i verk, før man går i gang med nye som skal bedre gjennomføring.

– Tallene i OECD-undersøkelsen er fra 2011. Etter det har vi fått blant annet «Ny giv». Vi har også fått økt satsing på å skaffe flere læreplasser. Dette er tiltak det må arbeides videre med og som må evalueres, sier hun.

Stort frafall i yrkesfag

Det er særlig i de yrkesfaglige utdanningsløpene det er lav gjennomføringsgrad i Norge. Her gjennomfører 60 prosent av norske elever innen to år etter normert tid, mot 79 prosent i gjennomsnitt i OECD.

 Høyest gjennomføring på normert tid finner vi i Korea og Japan, med henholdsvis 95 og 94 prosent, fulgt av Irland, Slovakia og Israel med 88–90 prosent. Luxembourg ligger sist med kun 40 prosent.

Tallene er hentet fra Education at a Glance (EaG), som er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder bruk av ressurser til utdanning, deltakelse i utdanning og resultater av utdanning.

Hevder seg innen voksenopplæring

I Norge deltar voksne mellom 25 og 64 år i større grad i formell utdanning og andre organiserte opplæringsaktiviteter enn i de fleste OECD-land. Norge er også flinkere til å tilby voksenopplæring til de med lav utdanning og svake ferdigheter.

Antall voksne som oppnår studie- eller yrkeskompetanse, sett i forhold til den samlete befolkningen, er høyere i Norge enn snittet i OECD. Det skyldes gode muligheter til å vende tilbake og fullføre opplæringen som voksen, for eksempel gjennom praksiskandidatordningen.

Utdanningsnivået i Norge ligger over gjennomsnittet i OECD, men ikke helt i toppen.

Antall 3-åringer som går i barnehage i Norge ligger på 95 prosent. Det er godt over snittet i OECD som er på 70 prosent. Bare fem andre OECD-land har like høy eller høyere barnehagedeltakelse for denne aldersgruppen.

For en godkjent lærer med minimumskvalifikasjoner – førskolelærer i barnehagen, lærer på barne- og ungdomstrinnet og adjunkt i videregående opplæring – er begynnerlønnen i Norge høyere enn OECD-snittet på alle trinn.

Ragnhild Lied sier til Utdanning at både politikere og arbeidsgiversiden må ta inn over seg at vi står over for en rekrutteringskrise i skolen.

– Norge vil mangle 65.000 lærere i 2030. Det betyr at mange av dem som nå går i videregående opplæring, må velge læreryrket. Et yrkes status er i dag tett knyttet opp til lønn. Derfor må lærerlønnen opp. OECDs undersøkelse viser at det er lite å tjene på å ta høyere utdanning i Norge. Slik kan det ikke fortsette, sier Lied.

Ungdomstrinnslærere jobber mer

Lærere i Norge bruker færre timer på undervisning enn snittet for lærerne i OECD, men tilstedeværelsesplikten og tallet på timer i et totalt årsverk er høyere enn snittet for lærere i OECD.

Mens ungdomstrinnslærere i OECD i gjennomsnitt har 1649 arbeidstimer i løpet av et skoleår, har norske ungdomsskolelærere 1688 timer.

Antall lovfestete undervisningstimer i norsk grunnskole ligger litt over gjennomsnittet i OECD. Norge plasserer seg over land som Finland og Sverige, og rett under Danmark. Mens Norge og Danmark har tiårig grunnskole, har Finland og Sverige niårig.

Mastergrad og etter- og videreutdanning

Halvparten av landene har lærerutdanning på masternivå for lærere som skal undervise på ungdomsskolen. Det har ikke Norge.

Årets utgave av Education at a Glance inneholder informasjon om lærerutdanninger og etter- og videreutdanning for lærerne i OECD-landene.

Et flertall av landene har lærerutdanning på masternivå for lærere som skal undervise i ungdomsskolen eller på studieforberedende linjer i videregående skole. En tredjedel av landene har masterutdanning for barneskolelærere, men bare noen få har masterutdanning for barnehagelærere.

Tre fjerdedeler av landene har krav om obligatorisk etter- og videreutdanning for ungdomsskolelærere. Andelen er omtrent lik for lærere som underviser på andre nivåer. Det er kun seks land hvor det ikke er noe krav til etter- og videreutdanning for ungdomsskolelærere, deriblant Norge, Danmark og Sverige.

Høy ressursbruk

Norge har høyere ressursbruk per elev og per student enn gjennomsnittet i OECD. Dette gjelder både i grunnopplæringen og høyere utdanning.

Norge har OECDs tredje høyeste ressursnivå i utdanningssektoren korrigert for ulik kjøpekraft i landene i 2011.

Det er ingen OECD-land som bruker mer offentlige midler på utdanning enn Norge. Sett i forhold til Norges økonomiske evne - BNP for Fastlands-Norge - ligger ressursbruken på utdanning også over gjennomsnittet for OECD-landene.

Noen få land, særlig i USA, bruker mer ressurser enn Norge på høyere utdanning. Det skyldes mye privat finansiering av høyere utdanning, gjennom studieavgifter.

Små lønnsforskjeller

I Norge har vi relativt små lønnsforskjeller og det medfører at vi har mindre spredning av inntekt i forskjellige utdanningsgrupper. Det innebærer at det er relativt lite å vinne økonomisk på å velge høyere utdanning, sammenliknet med mange andre land.

I OECD-området er det større økonomisk avkastning av høyere utdanning enn av videregående opplæring. I Norge er det motsatt. Det skyldes en høy avkastning av yrkesfagopplæring, og relativt lav avkastning av høyere utdanning.

Utdanning fører til en bedre arbeidsmarkedstilknytning. Sysselsettingen stiger generelt med personens utdanningsnivå. Norge har OECDs høyeste sysselsetting for de med høyere utdanning i alderen 25–64 år, med over 90 prosent.

Blant de som har utdanning fra videregående skole er 81 prosent i arbeid. Av dem som ikke har utdanning utover grunnskolen,  er kun 65 prosent  i arbeid.

Utdanning er assosiert med lav arbeidsledighet. Av de med høyere utdanning er kun 1,6 prosent arbeidsledige. For de med videregående opplæring er tallet 2,3 prosent, begge lavest i OECD. Arbeidsledigheten er på 4,3 prosent for de med kun grunnskole.

Få kvinner i fulltidsjobb

Selv om vi har høy sysselsetting, er andelen kvinner i fulltidsjobb relativt lav i Norge. I Norge har bare 39 prosent av de yrkesaktive kvinnene i aldersgruppen 25–64 år fulltidsjobb. Bare i Nederland er det færre yrkesaktive kvinner som jobber fulltid.