Et møkkalass og en «selsom» opplevelse
Arendal–Risør: Værvarslet hadde meldt passe vind for seiling og noe regn, det viste seg å være helt feil.
Turen fra Arendal til Risør er på om lag 17 nautiske mil. Vinden var så svak at det ble motorseiling i starten. Vinden døde nesten ut. Vi skulle forsere et område som er fullt av skjær og har navnet Møkkalasset, det sier vel litt om hvor mange skjær, både under og over land, det er i området.
Vi passerer den idylliske, sørlandske skjærgården, pluss en og annen krabbeteine. Det er ikke så mye å rapportere om. Det er rolig hav.
Vi er tre på båten. Erfaren skipper er Kristoffer Solberg, pluss Utdannings to journalister.
– Er det en tømmerstokk?
Skipperen myser med sitt skarpe blikk.
– Nei den vifter med halen, så det er nok en sel.
Den har lagt seg på et undervannsskjær og ligger rett over vannet.
Der ligger han mens vi putrer rundt han for å ta ham i øyesyn.
Inne i Lyngørfjorden kommer det været som ikke er meldt. Himmelen åpner seg og vinden øker drastisk til stiv kuling, 14 sekundmeter. Det er ikke tilrådelig å seile.
Vår sjøvante skipper smiler og påstår at båten synger når det uler og synder i vaiere og tau. Kaffekopper velter og regnet strømmer, men etter litt over fire timer kommer vi oss - vel og vakkert - i havn i Risør.
I dag er målet Langesund. Vi har sjekket kart og værvarsel, som vi ikke stoler helt på, så vi får se hvor langt vi kommer.
