Nasjonale prøver skal bli bedre verktøy for rektorer og lærere

Nasjonale prøver har til nå i liten grad blitt brukt til å utvikle undervisningen. Utdanningsdirektoratet har gjort en del grep for å gjøre disse prøvene mer nyttige for lærere og rektorer.

Publisert

– Vi har fått til et kvantesprang når det gjelder å hente mer ut av resultatene fra de nasjonale prøvene og gi lærere og skoler noe som de faktisk kan jobbe med, sier avdelingsdirektør Kirsti Aandstad Hettasch i Utdanningsdirektoratet til tidsskriftet Bedre skole.

Hun viser stolt og entusiastisk på skjermen hva lærerne kan vente seg når resultatene fra de nasjonale prøvene kommer en gang ut på høsten. Det viktigste er ifølge Hettasch at man for første gang vil kunne sammenligne årets resultater med fjorårets, etter hvert vil man kunne følge resultatene gjennom flere år. Dette har ikke vært mulig tidligere fordi resultatene fra ulike år ikke var sammenlignbare.

 

Nytt materiell

Men et vel så stort kvantesprang er ifølge Hettasch selve presentasjonen av resultatene. Tidligere fikk man i stor grad bare et tall – og det var ikke så mye å bli klok av. Nå har man tilgang på langt mer forseggjorte analyser som sier mye mer kvalitativt og inngående om resultatene. For eksempel kan man gå inn på enkeltelever og se hva slags oppgaver de strever med eller får til. Er det snakk om bom, slurv eller huller i kunnskapen?

Man kan sjekke hva som ligger bak når en elev får til vanskelige oppgaver som hun egentlig ikke skulle klare, mens andre enklere oppgaver går feil. Man ser kanskje at en elev er på vei mot noe, og kan snakke om hva hun gjorde her, hvordan hun tenkte da.

– Vår nye måte å presentere resultatene på vil være et godt utgangspunkt for de gode samtalene mellom lærere og elev og mellom rektor og lære. Det vil også gjør det lettere å sammenligne seg selv med seg selv, i stedet for å sammenligne seg med andre, sier Hettasch.

Man kan selvsagt også gå inn på klasse, skole eller kommunenivå og gjøre sine sammenligninger her. En viktig forbedring er at man nå vil få informasjon om hvor pålitelige resultatene er i hvert enkelt tilfelle.

Et siste moment er at man i løpet av høsten lanserer et nytt veiledningsmateriell som skal hjelpe lærere å følge opp resultatene fra nasjonale prøver i klasserommet ved å ha eksempler fra årets prøve med kommentarer og forslag til oppfølging.

 

Grunnleggende ferdigheter

Men vil så lærere bruke dette? Ifølge Hettasch er det nettopp lærere og rektorers manglende bruk av resultatene som har vært grunnlaget for denne massive oppgraderingen av tilbakemeldinger. Ifølge en NIFU-rapport fra 2013 der de nasjonale prøvene ble evaluert, var det ikke mange som brukte resultatene som grunnlag for forbedring av undervisningen.

Hettasch håper at lærere, rektorer og skoler nå i større grad vil ta resultatene i bruk. Det forutsetter imidlertid at de er klar over hva som ligger der og tar i bruk veiledningsmateriellet som man har utviklet.

Resultatene fra de nasjonale prøvene er ifølge Hettasch, lite verd hvis de ikke blir gjennomgått av kompetente lærere som vurderer dem ut fra den kunnskapen man allerede har om elevene sine. Det er viktig at lærere diskuterer dette og spør: «Kjenner vi oss igjen i dette?» og «Hva gjør vi nå?»

– Nasjonale prøver er ikke det samme som kvaliteten i skolen. Kvalitet i skolen er mye mer: trivsel, mobbetall, evne til klasseledelse, relasjonsbygging, resultater på eksamen, frafall – og selvfølgelig også nasjonale prøver. Når det er sagt, så må skolen også være god på å gi ungene de grunnleggende ferdighetene de trenger. Det er dramatisk dersom elevene går ut av skolen uten å beherske de grunnleggende ferdighetene, sier Hettasch

 

Utvalgsprøver

Får så lærerne ny informasjon om elevene sine gjennom de nasjonale prøvene?

– Vi har ikke spurt lærerne, men 88 prosent av skolelederne sier at de nasjonale prøvene har gitt dem informasjon om elevene som de tidligere ikke hadde. Vi har også en referansegruppe for prøvefeltet der lærere er med og hjelper oss med utviklingen, og disse lærerne sier også at de får masse nyttig informasjon.

– Hvordan forholder Utdanningsdirektoratet seg til de nasjonale prøvene som et grunnlag for å sammenligne skoler og klasser?

– Vi er ikke glade i disse rangeringslistene, de bidrar ikke positivt i seg selv. Vi har gjort noen grep for å få dette til å skje i mindre grad, blant annet flyttet prøvetidspunktet til begynnelsen av året, slik at de danner et utgangspunkt for den videre undervisningen, og ikke en sluttevaluering. Vi prøver dessuten hele tiden å informere brukerne om at denne formen for sammenligning har lite for seg.

– Hvorfor har man ikke heller satset på utvalgsprøver? Slik sett kunne man eliminere rangeringslistene, og lærerne kunne jo uansett bruke de samme prøvene til å sjekke nivået på sine egne elever.

– Dette er et forslag som stadig kommer opp i debatten. Vi kunne selvsagt da få inn bra data når det gjelder situasjonen på nasjonalt nivå, men det har vi jo allerede gjennom andre internasjonale studier som PIRLS, PISA og TIMSS. Men det nasjonale prøver gjør, er å gi verktøykassa til skole og kommune. Det mest interessante med de nasjonale prøvene er det som skjer lokalt. Det er det felles blikket på elevenes grunnleggende ferdigheter og diskusjonen rundt dette som er den viktigste kvaliteten ved de nasjonale prøvene, sier Hettasch.

 

 

Nasjonal prøvepalett i endring

På Utdanningsdirektoratets nettsider sider ligger en mengde prøver: karakterstøttende prøver, læringsstøttende prøver, nasjonale prøver og kartleggingsprøver.

Disse er alle en del av Kvalitetsvurderingssystemet (tidligere Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, NKVS). Her er en liten oversikt over systemet og forestående endringer.

Nasjonale prøver

Hensikten med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk, og blir gitt på 5., 8., og 9. trinn.

 

Kartleggingsprøver

Kartleggingsprøver skal brukes for å finne fram til elever som trenger ekstra hjelp. De blir gitt i lesing (1.–3. trinn), regning (1.–3. trinn), engelsk (3. trinn) og digitale ferdigheter (4. trinn). Prøvene er obligatoriske på 2. trinn og frivillige på 1., 3. og 4. trinn.

Nytt: Kartleggingsprøvene i Vg1 var tidligere obligatoriske. Nå blir det frivillig å gjennomføre kartlegging i regning og engelsk blir nå frivillige, mens kartleggingsprøven i regning blir gjort om til læringsstøttende prøve. Grunnen til denne endringen er at man etter hvert fant det lite hensiktsmessig og for arbeidskrevende med en slik form for testing på videregående, hvor elever ofte er likere innad i en klasse enn i grunnskolen. Det finnes for eksempel klasser der det ikke er en eneste elev som ligger under bekymringsgrensen, det vil si blant de 20 prosent svakeste på landsnivå. På sikt vil også lese- og engelskprøvene endres fra kartleggingsprøver til læringsstøttende prøver.

Læringsstøttende prøver

Læringsstøttende prøver er frivillige prøver som kan gjennomføres i grunnskole og i videregående skole. Man har siden høsten 2014 hatt læringsstøttende prøver i skriving som grunnleggende ferdighet for 5. og 8. trinn. En viktig forskjell mellom læringsstøttende prøver og kartleggingsprøver er at læringsstøttende prøver gir informasjon om alle elevene, ikke bare de 20 prosent svakeste.

Nytt: Fra og med oktober i år vil det kommer læringsstøttende prøver i lesing (6. trinn), regning (6. trinn) og digitale ferdigheter (8. trinn). Den siste er den første i en rekke på fem prøver i digitale ferdigheter, og går på «digital dømmekraft». De øvrige vil bli lansert høsten 2016 og 2017.

Karakterstøttende prøver

Karakterstøttende prøver er frivillige prøver i fag. Det finnes karakterstøttende prøver i fagene naturfag og samfunnsfag, og måler elevers kompetanse etter 10. trinn. Grunnen til at man har prøver i disse fagene, er at det er tunge fag i skolen der man har liten annen informasjon som kan bidra til en rettferdig vurdering.

 

– Dagens system for nasjonale prøvene må fjernes

Steffen Handal mener arbeidet med å gjøre de nasjonale prøvene nyttige i klasserommet ikke på noen måte forsvarer prøvenes eksistens.

– Det er viktig å vite at en grunn til at vi har de nasjonale prøvene, er at noen vil sammenligne og rangere skoler. På denne måten ønsker man å gi et inntrykk av at prøvene måler skolens kvalitet, men de nasjonale prøvene kan bare gi en liten flik av et fullstendig  bilde av kvaliteten i skolen, sier Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, og fortsetter: 

– Og bare det forhold at man ut fra eget skjønn kan unnta  de elevene som har svake ferdigheter på grunn av spesielle behov eller språklige ferdigheter, gjør det usaklig å sammenligne resultatene mellom skoler eller mellom kommuner. På grunn av slik usaklig bruk og tolkning av prøvene, bør de tas vekk i sin nåværende form, sier Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet.

Handal mener at Utdanningsdirektoratets forsøk på å utvikle prøvene til å bli et brukbart verktøy for at lærere skal kunne hente ut mer, tross alt er sekundært så lenge prøvene først og fremst brukes til å sammenligne og rangere. Han mener utvalgsprøver ville vært mye bedre.

– Da ville man få informasjon om noen resultater på det nasjonale nivået, for det er selvfølgelig umulig å måle alt. Det kunne også vært et tilbud om noe lærerne kunne bruke i etterkant, sier han.

– Men kunne dere gått inn for nasjonale prøver hvis de ikke ble offentliggjort?

– Ja, da kunne vi ha akseptert prøvene i sin nåværende form, men dette vil ikke være mulig ut fra dagens offentlighetslov.

– Tror du Utdanningsforbundet har noen mulighet for å få gjennomslag for at de nasjonale prøvene skal fjernes?

– Jeg tror det kan komme, men ikke fra politisk hold i første omgang. Derimot kan det komme fra foreldrene når de oppfatter hvordan disse prøvene blir brukt. I USA ser man enda bedre enn her hvordan et system med tester til bruk for rangering, straff og belønning, når det virkelig får utvikle seg, blir korrupt. Organisasjon  United Opt Out, der foreldre har organisert seg og gjennom lovgivning har fått mulighet til å reservere seg mot prøvene, fører nå til at mange elever ikke blir testet. Utdanningsforbundet har først og fremst arbeidet opp mot partiene når det har vært valg, men det er mulig at vi burde legge større vekt på å vise folk hva som faktisk skjer på gulvet i norsk skole, sier Handal.