Minoritetsspråklige elever i Kunnskapsløftet

Åpent brev til kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell og forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland fra Anne Lene Berge, lektor ved Bergen Katedralskole.

Fra begynnelsen av 1980-tallet har norsk skole hatt en egen læreplan i norsk for språklige minoriteter (NOA-planen). Behovet for en egen norskplan kom som en følge av stor innvandring, først fra Pakistan, senere fra forskjellige kanter av verden, blant annet Vietnam, Sri Lanka, Iran og Afghanistan. Planen har vært et viktig verktøy i integreringsarbeidet, og den har åpnet veien til høyere utdannelse for ungdomskull etter ungdomskull fra landets minoriteter. Selv om minoritetsspråklige elever som har hatt behov for det, har fulgt NOA-planen i norsk, har de hele tiden hatt de samme læreplanene som sine norske medelever i alle andre fag.

NOA-faget var ingen lettvint vei fram til eksamen. Det var et krevende fag som omfattet de samme hovedområdene som det ordinære norskfaget, og en stor del av arbeidet gikk ut på å gi elevene innsikt i norsk kultur. De fikk grundig innføring i blant annet norsk og utenlandsk litteratur fra de eldste tider og fram til i dag, litteraturteori, litteraturhistorie, litterær analyse, mediekunnskap, språkhistorie, dialektlære og kommunikasjonsteori. Til eksamen var det imidlertid ikke et krav at de behersket språket som en morsmålsbruker. Både oppgaver og vurderingskriterier tok hensyn til at det var elever med minoritetsspråklig bakgrunn. For å få en god karakter måtte de imidlertid vise høy grad av språkbeherskelse, solide fagkunnskaper og god innsikt i norsk kultur.

Det var sommeren 2007 det ble endelig vedtatt at NOA-faget skulle fjernes fra norsk skole. Etter 2009 skal alle elever, uansett språklig bakgrunn og botid i Norge, ta samme eksamen i norsk og vurderes etter de samme retningslinjene. Det spiller ikke lenger noen rolle om en stor del av de minoritetsspråklige elevene har kort botid i Norge når de skal opp til avsluttende eksamen i videregående skole. For mange elever betyr det at de ikke vil få vitnemål på grunn av at de mangler morsmålskompetanse i norsk. Det er ikke lenger nok å ha en språkkompetanse som setter dem i stand til å kommunisere og tilegne seg fagkunnskaper, ofte fullt på høyde med norske medelever.

For å møte innvandrernes behov for norskopplæring har vi nå fått en annen læreplan, "Grunnleggende norsk for språklige minoriteter". Det er en nivåbasert overgangsplan uten rett til eksamen. Planen er delt i tre nivåer, og når elevene har nådd nivå tre, skal de overføres til ordinær læreplan i norsk. For elever i grunnskolen som har mange år foran seg før de skal ta avsluttende eksamen, kan denne planen sikkert fungere, men ikke for elever som har kommet til Norge kort tid før de begynner i videregående skole. Årsaken er at de i løpet av skoletiden må overføres til den ordinære norskplanen for å ta eksamen. Kunnskapsløftets norskplan i videregående skole er imidlertid svært omfattende og krevende selv for norske elever. Til eksamen blir de prøvd i læremålene fra alle tre årstrinn. Ingen kan klare dette uten at de har en språkkompetanse som ligger nær opp til morsmålsnivå. Skal minoritetsspråklige elever ha noen mulighet til å mestre norskfaget, må de derfor ha nådd nivå tre i "Grunnleggende norsk" før de begynner i videregående skole. Elever som først kan overføres til ordinær norskplan etter ett eller to år i videregående skole, kan ikke klare å ta igjen det fagstoffet som de ikke har hatt forutsetninger for å tilegne seg tidligere.

Det er ingen hemmelighet at NOA-planen er blitt misbrukt ved enkelte skoler. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn, men som er født og oppvokst i Norge, har fått norskopplæring etter andrespråksplanen uten at det har vært behov for det. Det er ikke vanskelig å forstå at elever og foreldre følte en slik behandling som et overgrep. Men det er et uttrykk som sier at man ikke må kaste barnet ut med badevannet. I stedet for å fjerne NOA-planen burde man sett på regelverket for hvem planen var aktuell for. Nå er det i stedet blitt slik at vedtaket om å fjerne NOA-planen rammer dem som den opprinnelig var laget for, og i særlig grad elever i videregående skole. Ifølge Statistisk sentralbyrå er så mye som 75 % av de minoritetsspråklige elevene i videregående skole i Norge førstegenerasjonsinnvandrere. I Hordaland hører 83 % av innvandrerelevene til denne gruppen, i Nordland er prosenttallet hele 97,5 %. Det er disse elevene som i dag kan være i ferd med å miste mulighetene for å få fagbrev eller studiekompetanse fordi de ikke har en språkkompetanse som er på morsmålsnivå i norsk.

Hvilke muligheter har de med en annen bakgrunn enn norsk til å ta utdannelse ved norske universiteter og høyskoler? Søkere med kompetanse tilsvarende bestått videregående skole fra hjemlandet kan følge norskkurs ved universitetene eller ta Bergenstesten. Består de eksamen, kan de søke studieplass på lik linje med norske studenter. Denne muligheten kan ikke minoritetsspråklige elever i videregående skole benytte seg av. Det store flertallet av dem med kort botid i Norge har ikke lenger noen reell mulighet til å skaffe seg studiekompetanse etter at NOA-planen falt bort. Det paradoksale er at mens Bergenstesten og universitetenes språkkurs først og fremst dokumenterer språkkompetanse, viste et vitnemål med norsk som andrespråk mye mer. I tillegg til språkkompetanse dokumenterte det i aller høyeste grad også kulturell kompetanse.

En annen gruppe som kan få studiekompetanse uten å beherske norsk på morsmålsnivå, er elever på IB (International Baccalaureate), et tilbud som blir gitt ved en del videregående skoler i Norge. Undervisningen her foregår på engelsk bortsett fra i fagene Norwegian A og Norwegian B. Norwegian A er et litteraturkurs over to år beregnet på norske elever. Norwegian B er et språkkurs for elever med et annet morsmål enn norsk der hovedvekten ligger på å kunne kommunisere skriftlig og muntlig. Elevene kan velge mellom to nivåer, standard eller higher level. Kravene for å stå til eksamen på standard level ligger på omtrent samme nivå som beskrivelsen av nivå tre i "Grunnleggende norsk". Med diplom fra IB har elevene de samme rettighetene som elever fra ordinær videregående skole i Norge. Det store flertallet av de minoritetsspråklige elevene har imidlertid ingen mulighet for å følge undervisningen på IB. Årsakene er flere. Det er få IB-skoler i Norge, undervisningen er ikke gratis, og mange behersker ikke engelsk godt nok.

De første minoritetsspråklige elevene som tidligere ville ha fulgt NOA-planen, er nå over halvveis i løpet fram mot avsluttende eksamen. Hvordan har det så gått med ferdighetene i norsk? Ved juletider vurderte en erfaren norsksensor ved Bergen Katedralskole besvarelsene til en gruppe minoritetsspråklige elever, og konklusjonen var klar: Ingen, bortsett fra muligens én, ville ha stått hvis det var eksamen. Samtidig har flere av de samme elevene gode karakterer i andre fag som matematikk, fysikk, samfunnsfag og historie. Og hva forteller det oss? Jo, det viser det som vi alle egentlig vet, at det ikke er mulig å oppnå en språkbeherskelse og en kulturkompetanse på samme nivå som nordmenn i løpet av noen få år. Vi må se i øynene at det er stor forskjell på å kunne bruke et språk som redskapsspråk, og det å ha det som morsmål.

Hvilke konsekvenser kan det få at kravene til norskferdigheter er blitt de samme for norske elever og elever med minoritetsspråklig bakgrunn? En av de største farene er at vi kan være i ferd med å skape en ny underklasse i Norge. Der vil vi finne unge mennesker som ikke får utvikle seg i forhold til sine evner og anlegg fordi de ikke er vokst opp i Norge. For mange setter de nye kravene til ferdigheter i norsk en stopper for høyere utdannelse. Det hjelper ikke lenger at de behersker norsk godt nok til å sikre seg gode karakterer i alle andre fag når de ikke behersker norsk på samme nivå som sine norske medelever. Mange av dem som ønsker å skaffe seg en yrkesfaglig utdannelse, vil heller ikke klare å følge læreplanen i norsk for det yrkesfaglige programmet. Dermed stå\r de i fare for ikke å få fagbrev. I stedet for å dra nytte av de ressursene mennesker fra ulike kanter av verden representerer, skyver vi dem fra oss ved å sette krav til norskferdigheter som er umulige å oppfylle for det store flertallet.

Ingen skal si at politikerne ikke er blitt advart. Protestene har kommet fra skoler over hele landet uten at det har ført til noe. Vi hadde en ordning som ga muligheter for alle, også for dem som kom til landet i løpet av skoletiden. Ved landets høyskoler og universiteter finner vi studenter som har tatt norskeksamen etter NOA-planen. I yrkeslivet møter vi dem som leger, sykepleiere, tannleger, ingeniører, økonomer og så videre. Takket være NOA-planen er de godt integrert i Norge. Integrering er fremdeles et honnørord, men politikerne må ikke snakke om økt innsats for integrering så lenge som de går inn for å fjerne et av de viktigste virkemidlene vi har hatt. Jeg tror jeg har store deler av både elever og lærere i videregående skole med meg når jeg kommer med denne oppfordringen til politikerne: Innse at dere har tatt feil. Sett snarest mulig ned en læreplangruppe som kan utvikle et nytt NOA-fag i tråd med Kunnskapsløftets prinsipper!