Mer yrkesrettet fagopplæring
Evalueringen av Reform 94 i videregående skole viste at opplæringen i den yrkesrettede fagopplæringa er for teoretisk og for lite fleksibel. Kommende mandag ber Stortinget regjeringa om å gjøre fagopplæringa i videregående skole mer yrkesrettet.
Utdanningsminister Kristin Clemet (H)
støtter forslaget og vil straks få prøvd det ut.
I dag er det mulig for elever å ta hele
videregående opplæring i bedrift, men siden systemet ikke
fungerer, blir det endret. Alle partiene unntatt Fremskrittspartiet
vil derfor fjerne kravet om sakkyndig vurdering av elevene. Nå
skal det bli den enkelte elevs behov og ønsker som skal
være avgjørende.
Rådgivningstjenesten vil dermed få
et spesielt ansvar for å fange opp elever som trenger
alternative løp fram til fagbrev. Det vil derfor bli opprettet
et tettere samarbeid mellom rådgivningstjenesten i grunnskolen
og den videregående skolen.
SV-forslag
Det er på bakgrunn av det store frafallet
på yrkesfaglige studieretninger at Stortinget vil ha endret
opplæringen.
Endringen kommer som et resultat av et utspill
fra Lena Jensen og Rolf Reikvam, SVs representanter i
utdanningskomiteen. De viser til at undersøkelser fra Oslo har
dokumentert frafallet i fagopplæringa. Dette gjelder spesielt
mange minoritetsspråklige elever og elever med rett til
særskilt tilrettelagt opplæring.
Selv om gjennomstrømningen av elever
på yrkesfag er kraftig forbedret etter 1994, er det nesten en
av tre elever som bruker lengre tid enn normert eller avbryter
utdanninga.
Foreslår revidert R 94
Fremskrittspartiets medlemmer i
utdanningskomiteen er enige i at teoriundervisningen må
tilpasse seg den virkeligheten elevene møter i yrkeslivet.
Ursula Evje og Arne Sortevik mener at omfanget og innholdet av
teori må begrenses og knyttes bedre og tydeligere til selve
yrkesfaget. Videre vil de at næringslivets kunnskap og
innspill blir vektlagt mer.
Frp vil ha en grundig revisjon av Reform 94
også når det gjelder yrkesutdanninga med blant annet
å åpne for treårig yrkesfaglig utdanning.