Mer nyansert syn på skole med karakterstatistikker

Det var på gårsdagens offentliggjøring av karakterene i videregående opplæring 2003 at vi utfordret Læringssenterets direktør til å forklare hensikten med offentliggjøring av karakterer.
 
I en kommentar til at de beste skolene blir trukket fram i mediene, brukte Osnes Oslo katedralskole som et eksempel.
 
- Hvis ikke elevene på Katta gjør det bra og bedre enn andre skoler, må det være noe som er galt, og ikke at andre skoler er dårlige, sa Osnes med henvisning til hva elevenes bakgrunn har å si for prestasjonene deres. Han opplyste for øvrig at Læringssenteret til neste år vil ha statistikkgrunnlag fra grunnskolen som vil gjøre det mulig å analysere hvordan videregående skole har bidratt til elevenes læring.
 
Osnes begrunnet offentliggjøring av karakterstatistikker med at det blir brukt store ressurser på å samle inn resultatene og at gjennomføring av eksamener i norsk skole har en prislapp på 115 millioner kroner.
 
Ulik vanskegrad kan forklare variasjon
Direktøren ga også uttrykk for at han synes at det er interessant at Kristin Clemet som utdanningsminister har endret syn på karakterenes betydning.
 
- Hun understreker at karakterene bare forteller en del om hva elevene er gode for. De nasjonale prøvene vil få fram dette bedre, sa Osnes som også trakk fram at ulik vanskegrad på eksamenene fra år til år kunne være noe av forklaringen på at elevenes gjennomsnittskarakterer varierer fra år til år. Derfor sa han at det er vanskelig å si om bedre karakterstatistikker viser at elevene er blitt bedre.
 
Osnes bekreftet at dette var en innrømmelse av at karakterene ikke sier så mye om elevenes kunnskapsnivå.
- Eksamen er en kontrollfunksjon på at elevene lærer det de skal og at lærerne lærer dem det, sa Osnes.