Mer kvalitet og læring i skolen

- Skal vi lykkes, trengs det flere lærere og særlig økt innsats for elever på 1.-4. trinn. Til sammen er det satt av 430 millioner kroner til tidlig innsats i 2009, og en milliard kroner årlig fra 2010. Mer av lærernes tid skal gå til undervisning. Regjeringen vil videreutvikle Kunnskapsløftet, innføre lederutdanning for rektorer og forbedret etter- og videreutdanning for lærere.

Dette sa statsministeren og kunnskapsministeren da regjeringen i dag la frem stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen på Norges største barneskole, Fjellhamar skole i Lørenskog.

I sin nyttårstale varslet statsminister Jens Stoltenberg at regjeringen ville styrke innsatsen i skolen. Regjeringen har nå gått grundig gjennom de reformene som er gjennomført i skolen de siste årene og hatt en rekke møter med elever, foreldre og skolefolk for å få et best mulig grunnlag for arbeidet.

– Det er helt klart at skolen ikke skal belastes med nye, store reformer nå, men det skal være større fokus på kvalitet og resultater innenfor de reformer som er gjennomført, sier Stoltenberg i en pressemelding.

– Nå foreslår vi konkrete tiltak for å gi bedre støtte til elevene i de første skoleårene. Vi innfører lovfestet plikt til forsterket opplæring de første årene, og setter i den forbindelse av en milliard kroner til forsterket lese- og regneopplæring. Det innføres obligatorisk kartleggingsverktøy for å følge opp hver enkelt elev, og vi styrker etter- og videreutdanningen av lærere, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Økt kompetanse

– Læreren er den viktigste ressurs for elevenes læring. Derfor foreslår vi et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere og rektorer, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

I den nye satsingen på videreutdanning av lærere vil det nasjonalt bli fastsatt hvilke fag som skal prioriteres i nært samarbeid med kommunene, organisasjonene og universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen vil også innføre skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer. I tillegg skal rektorer som ikke har utdanning i skoleledelse få utdanning hvert år, frem til alle rektorer i skolen har fått denne muligheten.

Tidlig innsats

Det foreslås at skolene skal få en ny plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på 1. – 4. årstrinn. Kommunene skal sikres ressurser til å gjennomføre dette. Til sammen vil det bli satt av 430 millioner kroner til dette formålet i 2009, og en milliard kroner årlig fra 2010. Regjeringen varsler også innføring av obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. – 3. trinn, og det samme vil bli vurdert for matematikk.

Bedre styring og ledelse – tettere oppfølging og støtte

– Vi vil ha en klar nasjonal retning på skolepolitikken. Vi skal tette hull i Kunnskapsløftet gjennom nye veiledninger til læreplanene og bedre støtte til lokalt arbeid med læreplaner, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i pressemeldingen.

Regjeringen vil stille sterkere krav til kommunenes oppfølging av resultatene i sine skoler gjennom en endring i opplæringsloven. Systemet med nasjonale prøver blir videreutviklet for å gi et bedre grunnlag for lokal og nasjonal kvalitetsutvikling. Et korps av eksperter skal stilles til rådighet for å gi veiledning om kvalitetsutvikling i skolene.

Mer tid til læring

– Mange lærere sier at de må bruke mye tid på arbeid som ikke kommer elevene til gode. Dette vil vi undersøke og sette inn tiltak for å rette på. Det vil bli satt i gang en kartlegging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. Det vil også bli satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan man kan bruke tiden i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring, sier kunnskapsministeren.

Mål for norsk skole:

Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter

Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring

Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

Viktige tiltak i stortingsmeldingen:

Tidlig innsats:

Ressursinnsatsen knyttet til opplæring i lesing og regning på 1.-4.-årstrinn økes fra høsten 2009. Tiltaket har en årlig kostnad på 1 mrd. kroner.

Bedre kartlegging og måling av resultater:

Det innføres obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. – 3. trinn. Systemet med nasjonale prøver blir videreutviklet. Det innføres ny kartleggingsprøve på 1. trinn i videregående skole.

Skolelederutdanning:

Det innføres en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer, og rektorer som ikke har lederutdanning vil få tilbud om dette.

Kompetanseløft for lærerne:

Det innføres et nytt varig system for etter- og videreutdanning for lærere.

Mer tid til undervisning:

Mer av lærernes tid skal brukes til undervisning. Det settes i gang kartlegging av tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene. En arbeidsgruppe nedsettes for å vurdere hvordan man kan bruke tiden i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring.

 Utdanningsforbundet: På rett vei – men pengene må følge med

– Skolen trenger flere lærere. Derfor er vi glad for at regjeringen nå ønsker å forsterke lærerinnsatsen på de lavere klassetrinn, sier leder i Utdanningsforbundet Helga Hjetland i en kommentar til Kvalitetsmeldingen. Kommunene må følge dette opp.

Neste høst omprioriteres 430 millioner kroner fra tilskudd til læremidler til styrking av lese- og regneopplæringen på småskoletrinne. Fra 2010 vil regjeringen bevilge en milliard kroner årlig til dette tiltaket. Det kommer fram i St.meld. nr. 31 (2007-2008) "Kvalitet i skolen". – Vi forventer derfor at kommunene følger dette opp på en god måte, sier Hjetland. Bare da kan vi få en bedre skole, slik Utdanningsforbundet er opptatt av.

Videreutdanning

Regjeringen ønsker å etablere et varig system for etter- og videreutdanning av lærere. Staten skal finansiere, ha ansvar og styre i større grad enn det som har vært gjort tidligere. – Dette er bra og viktig, sier Hjetland i en pressemelding.

Utdanningsforbundet forventer at systemet er gjensidig forpliktende for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Det er også avgjørende at det bevilges nødvendige midler. Det er nødvendig med minst 500 millioner kroner årlig fra staten for å få til en forbedring. I tillegg er det viktig at kommunene tar sitt ansvar og sørger for vikarer når lærere tar etter- og videreutdanning, ellers vil ikke denne satsingen ha den nødvendige virkning, sier Hjetland.

Skolelederutdanning

Staten vil også innføre en skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer. I tillegg skal rektorer som ikke har utdanning i skoleledelse få tilbud etter hvert. Staten vil ta ansvar for finansiering av selve utdanningen. Kommunene må betale vikarutgifter. Utdanningsforbundet mener dette vil bidra til en kvalitetsforbedring.

– Vi er fornøyd med at utdanningen retter seg både mot nytilsatte og andre skoleledere som mangler slik utdanning, sier Hjetland.

Rett til å tilhøre en klasse/gruppe

Utdanningsforbundet er spesielt glad for at regjeringen ønsker å styrke lovverket slik at hver elev skal ha rett til å tilhøre en stabil klasse eller gruppe i skolehverdagen. På denne måten kan man ivareta elevens behov for læring i et sosialt fellesskap. Kontaktlæreren skal også knyttes tettere til klassen. – Det er veldig bra, mener Helga Hjetland og framhever hvor viktig et godt sosialt fellesskap er for læring, spesielt for svake elever.