Mener frafallet kan reduseres

Sist uke var tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes invitert til Utdanningsakademiet i Utdanningsforbundet for å snakke om frafallet i videregående opplæring sammen med rektor John Arve Eide ved Jessheim videregående skole. Bakgrunnen er den ferske rapporten "Gull av gråstein" som Hernes har skrevet på oppdrag fra Utdanningsforbundet og LO.

Hernes, som er forskningsleder i Fafo, hevder i rapporten at frafallet i videregående opplæring er et stort problem fordi sjansene for den enkelte til å komme i jobb minker.

Det fører til:

• lavere inntekt
• dårligere levekår
• dårligere helse

Hernes mener i tillegg at:

• konsekvensene av å droppe ut av videregående opplæring er alvorligere i dag
• de samfunnsmessige konsekvensene for hvert kull er konservativt estimert til rundt 5 milliarder kroner per årskull.

- Når frafallet omfatter en tredjedel av hvert elevkull, er det en alt for høy andel, påpeker professoren. Samtidig minner han om at høyt frafall verken er et nytt eller et særnorsk fenomen. Og fordi frafallet har mange årsaker, finnes det ikke én løsning på problemet. Samtidig påpeker han at mange av tiltakene som har vært forsøkt fungerer bra. Noen av disse tiltakene har vært kjent i ti år, men er ikke blitt fulgt opp over tid, ifølge Fafo-forskeren.

Rapporten har et optimistisk budskap og bygger stort sett på tiltak som har virket.

Får skylden

Gudmund Hernes var statsråd i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet da Reform 94 ble innført i videregående skole. Mange har derfor villet gi Hernes skylden for det høye frafallet. En av de hyppigst nevnte teoriene om frafallet er at elevene har fått for mye teori.

Selv er Gudmund Hernes langt fra sikker på at dette er den riktige analysen. I rapporten skriver han at gjennomføringen på yrkesfag er forbedret fra 30 til 60 prosent etter reformen.

- Jeg hører dere sier at myndighetene har pålagt elever i yrkesfagene stadig mer teori. Men er dette virkelig riktig? Kan frafallet ha andre årsaker, som for eksempel manglende yrkesretting av teorifagene, spurte Hernes. Han mener lærernes metodebruk bør analyseres nærmere.

Rektor ved Jessheim videregående skole, John Arve Eide, hevdet at lærernes holdninger er en viktig faktor for hvor vidt skolen lykkes i å bekjempe frafall.

- Ofte kan vi høre lærere si at "denne typen elever har ikke vi", "dette går ikke på vår skole", eller "dette passer ikke i mitt fag". Men med det som utgangspunkt vil hele systemet falle sammen. Skoleledelsen og lærerne er i stedet nødt til å spørre seg om deres skole er lite tilpasset elevenes behov. Deretter må vi klare å løfte i flokk, sa han.

Dette er tanker Gudmund Hernes har stor sans for og han viste til sin tid som kirkeminister da han valgte å kommentere Eides innlegg med ordet: - Amen.

- Ikke alle lærer på Blindern-måten. Noen trenger en praksisbasert opplæring, sa professoren.

Vil ha vekk kontantstøtten

I debatten som fulgte kom det mange spørsmål til Hernes salen:

- Mener du at fjerning av kontantstøtten er det som skal til for å redusere frafallet i videregående skole, ville Lene Hanshus fra Rælingen vite.

- Fjerning av kontantstøtten får ingen umiddelbar virkning, men tiltaket vil virke på sikt. Ved å fjerne kontantstøtten vil flere barn begynne i barnehagen og flere minoritetsspråklige barn vil lære norsk tidlig. Dette er viktige faktorer for å redusere frafallet i videregående, hevdet Hernes som litt spøkefullt anslo virkningen av å fjerne kontantstøtten til 60 prosent.

- Jeg er glad for at Hernes nevner viktigheten av å styrke lærerrollen i sin rapport og at han i tillegg understreker viktigheten av tidlig innsats. Hvordan mener Hernes at intensjonene skal følges opp i praksis lokalt i kommunene, spurte Utdanningsforbundets nestleder Haldis Holst.

- Dersom de nye reglene for gruppestørrelse brukes til å sno seg, det vil si redusere antallet lærere per elev, er det problematisk. Hensikten var å lage et mer fleksibelt system, sa Hernes.

Han sa seg enig med Holst i at manglende prioritering av skolesektoren fra kommunenes side er et problem, men noen enkel løsning på dette problemet har han ikke funnet. Men han mener gruppestørrelse kan ha betydning for elevenes læring.

Svikt i alle ledd

- I hvor stor grad skyldes frafallet psykososiale problemer blant elevene og hvordan takles disse problemene? spurte Johan Søfteland, tidligere fylkesleder i Utdanningsforbundet Telemark, nå rektor ved Grålum ungdomsskole i Sarpsborg.

- Når det gjelder psykiatrisk hjelp til ungdom, kan jeg vise til min tid som helseminister. Da oppsummerte vi situasjonen slik: "Svikt i alle ledd", sa Hernes.

Selv om han ikke sitter med statistikk på omfanget av problemene, mener han de er alvorlige.

Viktigst tror Hernes det er med faglig dyktige lærere som ser den enkelte elev:

- Dette gjelder for alle som underviser; skal du tenne, så må du brenne, sa professoren.

Det ble også reklamert for et eget kriminalforebyggende arbeid i Oslo kalt, SaLTo (Sammen lager vi et trygt Oslo). Det ble vedtatt av byrådet i 2006. Det er tilsatt SaLTo-koordinatorer i hver bydel og barnevernkonsulenter ved hver politistasjon.　Det kriminalitetsforebyggende arbeidet forvaltes av flere instanser i kommunen og staten, samt frivillige organisasjoner.

Arbeidslivsfag

Hernes fikk også spørsmål om hvor vidt det nye arbeidslivfaget er løsningen på frafallsproblemet i videregående opplæring. 16 skoler startet et forsøk med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet skoleåret 2009/10.　Faget er et tilbud til alle elever på 8. trinn. Timetallet som skal brukes er 227 årstimer over tre år.

Til det sa professoren at han er usikker fordi arbeidslivsfaget ennå ikke er ferdig utprøvd. Men han har tro på at arbeidslivfaget kan være ett av flere tiltak som virker. Samtidig innrømmet han at det kan være problematisk å flytte opplæring ut av skolen.

- Når elevene reiser til et annet sted, må noen følge opp at de lærer noe ordentlig. Derfor er det viktig med tett kontakt mellom bedriftene og skolene, sa Hernes.

Elevene skal jobbe praktisk med arbeidsoppgaver hentet fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring Forsøket avsluttes i 2013. Da skal det vurderes om faget bør gjøres obligatorisk for alle ungdomsskoler.

Hernes la samtidig vekt på at han mener teori i yrkesfagene er viktig:

- En som skal bli bilmekaniker i dag må kunne vite hvordan en fire takters motor virker. Det holder ikke bare å kunne mekke og skru. Det viktige med teorien er at den er relevant for fagene, hevdet Hernes og viste til sine fagkilder i rapporten.

Mindre behov for ufaglærte

Rapporten peker på at det i årene framover vil være mindre behov for ufaglærte. Siden 1974 er det blitt 100.000 færre slike arbeidsplasser i industrien.

Men enkelte av deltakerne på seminaret hevdet at arbeidsmarkedet ikke ser så svart ut for dem som ikke klarer å oppnå studiekompetanse eller yrkeskompetanse i videregående. Det finnes et arbeidsmarked også for dem har flere yrkesfaglærere fått erfare.

- Det har også kommet flere kategorier fagarbeidere, påpekte Hernes og la til:

- Tidligere ga man en som skulle vaske på et hotell klut og bøtte og ba dem sette i gang. De som skulle svabre gulvet i gymsalen fordelte bakteriene jevnt utover. I dag ansettes faglærte renholdsarbeidere. Jeg mener fortsatt at behovet for ufaglærte blir mindre sa Hernes.

- De som er uenige med meg får gjerne kjefte på meg i Utdanning, sa han.

Mer byråkrati

Flere av deltakerne tok opp at skolen er blitt stadig mer byråkratisk, noe som har ført til at lærerne har fått mindre tid med elevene. En som satt fokus på problemstillingen var Tor Magnar Bjøru, lektor ved Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo.

Men Hernes ga ikke noe konkret svar på hva som bør gjøres med det.

John Arvid Eide hevdet at noe av problemet er at skolen mangler ledelse.

Til slutt fikk Hernes også litt ros. En lærer reiste seg og sa hun var stolt av at Gudmund Hernes sto på for å få gjennomført lovfestet til treårig videregående opplæring for alle.

- Men hva med de som møter opp hver dag og gjør så godt de kan, men likevel ender opp uten verken studiekompetanse eller yrkeskompetanse. De blir også en del av frafallsstatistikken, sa Torill Rønsen Egeberg som jobber i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Follo i Akershus.

Hernes mente ordningen med et toårig praksisbasert opplæringsløp kan være én løsning.

Manglende læreplasser ble også tatt opp som problem. Det var bred enighet om at dette er et vanskelig felt, så lenge man er avhengig av bedriftenes økonomi og konjunktursvingninger.