– Jeg har mottatt noen brev fra advokater gjennom tidene, sier Bjørg Nakling, tidligere lærer i Bærum kommune.(Illustrasjon: Egil Nyhus).
– Jeg har mottatt noen brev fra advokater gjennom tidene, sier Bjørg Nakling, tidligere lærer i Bærum kommune.(Illustrasjon: Egil Nyhus).

Mange lærere møter knallharde krav fra foreldre

Lærere i skole og barnehage forteller om trusler fra foreldre, advokater, krav om å få gå først i Luciatoget og foreldre som forlanger helseopplysninger om de ansatte.

Publisert Sist oppdatert
Ta kontakt med oss hvis du har opplevd urimelige krav fra foreldre i din hverdag som lærer i barnehage eller skole! Epost: [email protected]

Utdanning har snakket med flere kilder som forteller at kravene fra enkelte foreldrene til lærere og barnehagelærere på vegne av egne barn, kan virke urimelig høye.

En av lærerne er Bjørg Nakling som kan skilte med flere eksempler fra sin yrkeskarriere, blant annet foreldre som krevde å få vite hvem av lærerne som hadde vært syke av svineinfluensa.

– Å gå ut med de ansattes sykdommer er selvfølgelig ikke lov, men foreldrene mente at jeg måtte det, for at deres barn ikke skulle være i kontakt med dem som hadde vært syke. De mente også det var mitt ansvar hvis deres barn ble sykt.

Foreldre meldte denne saken til kommunelegen, som også nektet, forteller Nakling.

Hun har også vært rektor ved både barne- og ungdomsskoler i Bærum og assisterende skoleleder. I dag er hun pensjonist.

Også andre fra pensjonistenes rekker har opplevd litt av hvert i sin yrkeskarriere.

«Velg mitt barn først»

Luciafeiringen i barnehagen sto for døren, og de største barna gledet seg til at det var deres tur til å gå i Luciatoget. Praksisen var at alle barnas navn ble skrevet på lapper, og så ble årets Lucia trukket. Ett foreldrepar hadde imidlertid et spesielt ønske på vegne av sitt barn.

– De forventet at deres barn skulle bli Lucia og gå først i toget, ellers ville hun bli så skuffet, forteller pensjonert førskolelærer Randi Frafjord.

Foreldrene mente at Frafjord bare kunne gjemme lappen med deres barns navn på inne i hånden, og så trekke henne.

– Da jeg sa at det nok ikke var mulig, og at det å bli skuffet var noe alle barn opplever innimellom, var de ikke så lydhøre. Foreldrene valgte å holde barnet hjemme den dagen det var Luciafeiring i barnehagen, sier Frafjord, som har 40 års erfaring bak seg i yrkeslivet.

– Det nye tjenerskapet

En som mener dette er et ekstremt utslag av at vi lever i individualismens tidsalder, er Liv Duesund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun skriver følgende i en e-post til Utdanning:

– Foreldre som krever at deres egne barn skal komme først, uttrykker en selvopphøydhet på egne vegne, en tilsidesettelse av sosiale spilleregler på barnets vegne og en holdning til barnehagens ansatte som var de et privat tjenerskap for familiens prinser og prinsesser, og bare for dem.

Barnehager ber om hjelp

Lou Catrin Norreen er rådgiver hos Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og reiser rundt og holder foredrag om ulike temaer i barnehager.

– Barnehager spør om vi kan holde foredrag om hvordan de ansatte bør håndtere krevende foreldre, forteller hun.

– De finnes i enkelte barnehager, med mange velutdannede, verbalt sterke foreldre med god økonomi. Noen av dem kan oppleves som svært krevende, sier Norreen.

Særlig i noen bydeler i Oslo er det etterspørsel etter faglige råd om hvordan foreldre med ekstreme krav skal møtes.

– Personalet føler seg presset og verbalt overkjørt. Er en ung og nyutdannet, kan det være tøft å møte krav som virker urimelig store. Barnehagene vil gjerne levere, men innenfor rimelighetens grenser.

Norreen er utdannet førskolelærer og jobbet på alle nivå under sine 27 år i barnehagen.

– Likevel er det veldig bra at foreldre bryr seg mer om det indre livet i barnehagen. FUB får også mange henvendelser fra foreldre som er usikre på sin rolle og hva de kan påvirke i barnehagen. Noen opplever også å bli overkjørt eller holdt utenfor av styrer eller personale.

– Personalet bør generelt skoleres i god dialog og et konstruktivt samarbeid med alle foreldre. Det handler om å være faglig trygg og møte den enkelte åpent og tydelig og med interesse. Da er du rustet til å håndtere ytterpunktene i foreldregruppene, sier Norreen.

De aller fleste henvendelsene til FUB fra foreldre handler om bemanning, med krav om at den er stabil og har kvalitet. Den andre store kategorien er hva barna har rett, plikt og krav på.

Antallet henvendelser til FUB var i fjor på 267, og året før fikk de 150 henvendelser. Så langt i år har de mottatt 138.

Også i Foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG) ser man samme tendens.

Foreslår forventningssamtale

– Antallet klager til oss er høyere. Foreldre vet hvilke rettigheter deres barn har, for eksempel at alle barn har krav på tilpasset opplæring. Veldig mange skoler klarer ikke å oppfylle kravene, og da klager foreldrene, sier Christopher Beckham leder av FUG.

– Foreldre som klager, føler seg ofte overhørt og overkjørt av rektor. Det er rektors ansvar å ha en åpen dør for foreldre og elever som har noe på hjertet. De må oppleve at de blir lyttet til og tatt alvorlig, sier Beckham.

Han foreslår at eleven, foreldrene og læreren bør ha en samtale etter høstens skolestart der det klargjøres hva skolen venter av eleven og foreldrene, og der foreldre og elev kan si hva de venter seg av skolen. Det ville ha forhindret mange klager og frustrasjoner, mener han.

– Er noen av kravene og klagene urimelige?

– Noen ganger, men det kan også komme av frustrasjon. Foreldre som ikke tas alvorlig og bare blir avfeid, kan bli veldig sinte, med god grunn.

Beckham er engstelig for at det er altfor få som vet at de kan klage: – Det er oftest de ressurssterke foreldre som sier ifra.

I første halvdel av 2013 handler 52 av klagene til FUG fra foreldre om dårlig kommunikasjon med skolens ledelse. I løpet av årets første seks måneder fikk FUG 293 henvendelser. Til sammenligning kom det i hele fjor 373 henvendelser.

Foreldre går i noen tilfeller til det skritt å engasjere juridisk bistand.

Sparket inn dør

Krav om innsyn i lærernes sykdommer var bare én av flere episoder pensjonist Bjørg Nakling husker fra sitt lange yrkesliv som både lærer og skoleleder.

Foreldre som engasjerer advokat er ikke en myte.

– Jeg har mottatt noen brev fra advokater gjennom tidene. Foreldre nekter for ting barnet deres har gjort. Jeg husker et barn som oppførte seg uakseptabelt og fikk beskjed om at neste gang klassen skulle på tur, fikk ikke det barnet være med. Advokaten tok oss i saksbehandlingsfeil. Vi skulle ha informert foreldrene før vi sa ifra til barnet. Eleven lærte vel ikke så mye av sine feil i det tilfellet? spør Nakling, tidligere lærer i Bærum.

I enkelte av disse møtene har foreldre trakassert Nakling.

– De har spurt meg: Hvor mye tjener du? Hvorfor har du denne jobben? De har sagt at de kunne gjort jobben bedre selv. Da har skolens gode FAU-ledere vært gull verdt. (FAU = foreldrerådets arbeidsutvalg, red.anm.)

En elev sparket inn en dør med tre vitner til stede, men far nektet for at sønnen hadde gjort hærverket. Foreldrene engasjerte en advokat og sønnen gikk klar.

– Jeg tenker med ubehag på hvordan unger med foreldre som alltid dekker over og skjermer dem, må få det senere i livet, sier Bjørg Nakling.

Dagens curlingforeldre er et yndet tema for debatt. Hva har det å si at foreldrene går til ytterligheter for å skjerme og fremme sine barn?

Oppblåst selvbilde

Professor i spesialpedagogikk Liv Duesund mener slike holdninger avspeiler de skyhøye forventningene foreldre har til barna sine, og er en stadig mer uttalt trend også ellers i samfunnet. Barna skal ikke lenger ut i arbeidslivet, men gjøre strålende karrièrer, og lykkes de ikke, blir nederlaget stort.

– Den polsk-engelske filosofen Zygmunt Bauman, sier at en ny form for «rasisme» har oppstått: «intellektuell rasisme». Med det sikter han til ny form for sosial segregering, basert på evner og utdanningsnivå.

Ifølge Duesund synes det for enkelte foreldre å medføre skam at barnet deres ikke er den sjeldne begavelsen de ønsket seg. For forholdet mellom barnet og dets foreldre er dette katastrofalt, og for barnet selv en ulykke; innfrir det ikke forventningene, vokser selvforakten.

– Hvis kjærlighet og anerkjennelse forbeholdes enerne, er det store flertallet av barn ille ute, sier Duesund, og fortsetter: – Når det gjelder atferd og oppførsel, setter vi ikke lenger samme krav til oss selv som vi gjør til andre. Det er de andre som har plikter, mens vi selv utelukkende har rettigheter og krav som omverdenen skal innfri. Før var elevers dårlige selvbilde en utfordring for skole, utdanning og oppdragelse. I dag er ofte det motsatte tilfelle, et skyhøyt selvbilde som ikke er forankret i realiteter.

Professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund har skrevet en rekke bøker om barneoppdragelse og mener det er direkte skadelig ikke å lære seg å takle motgang.

– «Bomullsbarn» refererer til foreldre som prøver å skjerme sine barn mot enhver skuffelse eller ethvert nederlag. Alle vanlige barn blir sterkere med litt motgang, sier Ulvund.

– Foreldre som mener at deres barn skal velges på bekostning av andre, bør avfeies og ikke tas alvorlig. Jeg håper og tror at det er en marginal gruppe som mener at det er greit å forskjellsbehandle barn for at deres barn skal få fordeler. Det er forståelig at foreldre stiller krav til barnehage og skole, det skal de gjøre, men innenfor rammen av hva som er barnets beste, sier Ulvund.

Faglig anerkjennelse

Førskolelærer Randi Frafjord har ikke bare kuriøse Lucia-historier å bidra med, hun kan også bekrefte at foreldre, historisk sett, stiller høyere krav nå enn før.

I løpet av hennes yrkesliv ble nemlig pedagogisk opplegg og fagutdannede i barnehagen sett på som stadig viktigere. Stadig flere foreldre spurte «er var førskolelærere blant de ansatte?».

– Fra ikke å skulle si at vi hadde utdannelse, da jeg var ferdigutdannet i 1968 til i dag hvor det er stas å si at en er førskolelærer, har det skjedd masse, forteller Frafjord, som begynte som praktikant i barnehage i 1963.

– Det var stas for oss utdannete at vi fikk mer og mer anerkjennelse, men pendelen slo over, kanskje litt for langt.

Ressurssterke foreldre kan mye og mangt, men de er ikke eksperter på andres barn. Ofte måtte vi stoppe foreldrene, for å beskytte andres barn. Mange ganger måtte vi veilede foreldrene, forteller hun.

Frafjord ble etter hvert styrer i en barnehage med to avdelinger. I løpet av hennes tid der, ble den bygd ut til åtte avdelinger med om lag 100 barn.

– Flere og flere foreldre har voldsomme krav til dem som passer deres barn. Det er flott med engasjement, men barnehagen må være tydelig om at der er de ansatte ekspertene og vet mest om hvordan barna opptrer i gruppe.

Også på andre måter har samfunnet endret seg siden Randi Frafjord trådte over terskelen i en barnehage i 1963. Ikke minst når det gjelder samlivsbrudd.

Advokat

Ved samlivsbrudd velger mange foreldre å dele samværet i to. Overbringelsen kan skje ved at barnet leveres i barnehagen av en forelder og hentes om ettermiddagen av den andre.

– At bager og bilstoler må oppbevares i barnehagen når barnet skifter bolig, må en bare løse. Men barnehagen skal ikke være budbringer mellom de skilte foreldrene, sier Frafjord.

– Har du eksempler?

– At mor sier at vi skal gi beskjed om at alle klærne må være rene, når barnet returneres. Det er ikke vår jobb. Enkelte prøvde å omgå dette ved å teipe opp en konvolutt på barnets plass. Det tillot vi heller ikke. Når foreldre henter barnet i barnehagen, skal fokuset være på barnet og hentingen. Beskjeder kan de utveksle andre steder. Barnet skal i størst mulig grad skjermes for de voksnes konflikter.

Det finnes tilfeller der foreldrenes konflikt gikk så langt at Randi valgte å melde fra: Barnet hadde det ikke bra.

– Da fikk jeg brev fra advokaten deres. Saken løste seg: fordi begge var så rasende på meg, begynte de å samarbeide. Helt greit, bare barnet fikk det bedre, avslutter Frafjord.