- Makten må utfordres

Alejandro Bendaña ved Centro de Estudios Internacionales, Managua, Nicaragua er en skarp kritiker av Verdensbanken (WB), Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Det Internasjonale Pengefond (IMF).
 
- Undertrykkelse i sør-landene vil påvirke hele verdenssamfunnet. Med en gang grensen er brutt ned i de fattige landene, vil det bare være et tidsspørsmål før menneskerettighetene også kollapser i nord, sier Alejandro Bendaña, forsker ved senter for internasjonale studier ved universitetet i Managua. Han oppfordrer derfor fagforeningene i nord og sør til å stå sammen.
 
Nyliberalismen skader
Han framholder at det er mer til skade enn til hjelp når regjeringer, fagforeninger og frivillige organisasjoner driver u-hjelp ut fra veldedighetsmotiver eller skyldfølelse.
- Det vi trenger er å utfordre systemet og ulikhetene som opprettholder det, mener han.
 
- Nyliberalismen skaper større klasseforskjeller og øker ulikhetene mellom nasjoner. Ikke bare økonomi, men også politikk og kultur drives av markedskrefter, samtidig som flere og flere regjeringer arbeider for færre og færre selskaper for å etablere en verdensorden som er skreddersydd for kapitalinteressene. Især for fagbevegelsen er det viktig å analysere maktstrukturen for å få innsikt i hvem som utøver makt og hvordan den utøves.
 
- Dette krever at fagforeningene utvikler sin kapasitet på dette feltet, lytter til motparten i sør og engasjerer seg i deres analyser, mener Bendaña. Han advarer også sterkt mot privatiseringen av offentlig sektor:
 
- Vi er vitne til angrep som aldri før i historien i privatiseringens navn mot hele den offentlige sektor, offentlig tjeneste og fellesgodene. Dette angrepet må vi bekjempe, men det krever at man forstår hva privatisering betyr, og at vi ikke lar oss forføre av dem som vil ha oss til å tro at globalisering er irreversibelt eller uunngåelig.
 
Global nykolonialisme
Bendaña trekker fram at globaliseringen sett fra sør oppleves som en moderne form for kolonialisme. Han ser likevel muligheten for å stå sammen på tvers av landegrensene for å fronte nyliberalismen. 
 
- Utfordringen for fagforeningene i nord er å utvikle en ny solidaritet, en forståelse for at arbeideres rettigheter må forsvares, kreve normer og en praksis som verdsetter lærere og andre offentlig ansatte, og som krever respekt for menneskerettigheter. Undertrykkelse i sør vil påvirke hele verdenssamfunnet. Med en gang grensen er brutt ned i de fattige landene, vil det bare være et tidsspørsmål før menneskerettighetene også kollapser i nord.
 
- Verdensbanken, Verdens Handelsorganisasjon og Det Internasjonale Pengefond domineres av de rikeste landene for å spre undertrykkelse. Verdensbanken høster fordeler av den ubetalbare gjelden i sør-landene. Samtidig innfører den systemer som forverrede arbeidsforhold og ødelegger retten til utdanning og helse.
 
Han peker på at egenandeler ble innført av Verdensbanken som en betingelse for ethvert lån. Egenandelene ble innført av de lokale autoritetene i sør for grunnutdanning og helsetjeneste som tidligere enten var gratis eller kostet minimalt.
 
Disse avgiftene rammer de fattige mest og betyr at de ikke lenger har råd til slik "luksus". Egenandel fører til sykdom når folk ikke kan betale for helsetjenester, og økt skolefravær når fattige familier ikke lenger har råd til å sende barna på skolen.
 
- Det er ingen tvil om at egenandeler rammer de fattigste av de fattige. Da Uganda tok bort skolepengene, steg elevtallet i grunnskolen fra 50 til 90 prosent. Oversikter fra Ghana viser at 65 prosent av befolkningen på landsbygda sier de ikke vil ikke ha råd til å sende barna til skolen. 77 prosent av gatebarna i Accra droppet ut av skolen da de ikke var i stand til å betale skolepenger. I Nicaragua er en av fire skolebarn ikke skrevet inn i grunnskolen etter at skolepenger ble innført.
 
Den nye fundamentalismen
- Selvfølgelig vil Verdensbanken aldri si eller skrive at for mange penger brukes på helse og utdanning. Banken hevder bare at for høye offentlige utgifter vil skape inflasjon. Det klareste eksemplet på denne privatiseringsgalskapen av verdier ses i land sør for Sahara i deres kamp mot hiv/aids.
 
- Balanserte budsjetter og null inflasjon blir den nye fundamentalismen som styrer helsebudsjettene i regioner der millioner av mennesker dør og millioner smittes av hiv/aids og er dødsdømte. Tilbakebetalingen av gjeld og kroneverdien er viktigere enn liv - en logikk som setter økonomi over etikk, profitt over mennesket: la mennesket dø så kan kapitalen blomstre.
 
- I denne sammenhengen er mer utviklingshjelp fra NORAD ikke svaret. Det ville være bedre om finansdepartementet i Norge utfordret Det Internasjonale Pengefondet og Verdensbanken i stedet for å støtte dem.
 
- Vår utfordring er å tenke mer kollektivt, være mer kritiske, være mer kreative i vår undervisning, mer internasjonaliserte både på arbeidsplassen og hjemme. Bare på denne måten vil vi utvikle oss mot fagforenings- og utdanningsmodeller som oppmuntrer til en deltakende prosess som utvikler menneskets kritiske sans, kreative uttrykk og felles handling.
 
- På denne måten knytter vi det lokale til det globale, det kortsiktige til det langsiktige, analysen til handlingen, teorien til praksis. Da kan vi hjelpe folk til å organisere mer effektivt for en grunnleggende sosial endring, mot den globaliseringen, fordi vi vet at en annen verden forskjellig fra denne er mulig, mener Alejandro Bendaña som gjestet Utdanningsforbundet i juni i år.
 
Mellom 1979 og 1990 var han generalsekretær i det nicaraguanske utenriksdepartementet under sandinistregjeringen. Han har også vært FN-ambassadør.