Elever selger planter og drar på tur

Haukåsen spesialskole har drivhus som elevbedrift, og Utdanning besøker elevbedriften «Grønt prosjekt» rett før sommerferien. Det er likevel full aktivitet i drivhuset. Elevene pakker planter og regner ut pris for bestillingene som hentes senere på dagen. De har allerede solgt en god del planter, ikke minst under markedsdagen første lørdag i juni.

– Elevene er glade for å gjøre noe annet enn vanlig klasseromsundervisning, sier spesialpedagog Marianne Thømt ved Haukåsen spesialskole. Skolen ligger like ved Dr Dedichens drivhus mellom Trosterud og Haugerud i Oslo.

– Et enkelt regnestykke

Åtte elever fra sjette til tiende trinn ved skolen har brukt vår og tidlig sommer til å plante frø, stelle og vanne vekstene.

Seraj Mehmood sitter konsentrert og regner ut hvor mye en kunde skal betale. På bestillingslisten er det bilde av blant annet solsikke, engblomme, paprika og persille, og ved siden av er det notert hva hver plante koster og hvor mange kunden vil ha av hvert slag. Et enkelt regnestykke, synes Seraj, selv om det er en stor bestilling.

– Når blomstene er plantet og står på rekke, kan en telle hver rekke og gange i stedet for å telle hver enkelt. En kan dermed være lat om en har lært gangetabellen, sier Thømt.

Matematikk er bare noe av det elevene lærer ved å ha elevbedrift.  

Når plantene i «Grønt prosjekt» er solgt, kan elevene selv bestemme hva pengene skal brukes til. I fjor ble det campingtur. Foto: Lisbet Jære

Fra forretningsidé til samarbeid og selvtillit

Det er andre året at elevene har drivhus som elevbedrift. Elevene har vært med fra begynnelsen av og utviklet forretningsideen. Målet er at de skal kunne planlegge, produsere, markedsføre og tilby en vare eller tjeneste. De skal sette opp enkelt budsjett og regnskap, og ressurser i lokalsamfunnet skal brukes hensiktsmessig.

Thømt viser til målene i lærerplanen, og forteller at elevbedriften fungerer samlende for gruppa. De får trening i sosial kompetanse, lærer å ta hensyn til hverandre og skjønne de andres behov.

– De må bli enige og fordele arbeidsoppgaver. Fordi de jobber med et felles mål som er å plante og selge planter og få inntekter av det, fungerer det, sier Thømt.

Tidligere var Haukåsen skole først og fremst en spesialskole for barn med cerebral parese. I dag er den for barn med multifunksjonshemming. At barna har svært ulike behov, gjør at det er en større utfordring å lage et tilpasset undervisningsopplegg.

Skaper engasjement i lokalmiljøet

Drivhuset ligger i det gamle klinikkområdet til psykiater Henrik Dedichen (1863-1935). Det ble etablert rundt 1900. Dedichens filosofi var at mennesker ble friske av arbeid, og han fikk satt opp både gartneri og snekkerverksted.

Siden 2008 har imidlertid drivhusene stått tomme. Det syntes klassens miljøarbeider, Johan Wilhelmsen, var trist.

– Drivhuset er i utrolig god stand. Det er dårlig ressursbruk at de skulle stå tomme. Jeg så at spesielt var det gode muligheter for å engasjere skoler, sier Wilhelmsen, som var med å starte velforeningen Dr Dedichsens grønne torg.

Målet var å fylle drivhuset med liv fra både planter og mennesker, og skape en sosial møteplass på tvers av alder, kjønn og kultur.

I dag leier både barnehager og foreninger plass i drivhuset. Og i fjor lå alt klart for at Johan Wilhelmsens klasse kunne starte elevbedrift her.

– Det er tydelig at de liker dette. De glemmer tiden. Og så lærer de å ta ansvar, plantene må vannes uansett om en har en dårlig dag og ikke har lyst, sier Wilhelmsen.

I fjor fikk den engasjerte miljøarbeideren lønn som fortjent. Klassen overrasket ham med lunsj på Hotel Bristol. 

Elevbedriften «Grønt prosjekt» holder til i Dr Dedichens drivhus mellom Trosterud og Haugerud i Oslo. Klassens miljøarbeider Johan Evald Wilhelmsen (t.v) er en av ildsjelene som har sørget for å få liv i drivhuset. Her pakker han planter sammen med Albert Stefanussen (14). Foto: Lisbet Jære

Drømmer om å se Vesuv

En sterk motivasjonsfaktor for elevene er at de selv kan bestemme hva pengene skal brukes til.

– I fjor dro vi på campingtur, De var med å planlegge turen og sette opp budsjett, de regnet ut hva vi hadde råd til. I år har vi ikke bestemt oss helt ennå, sier Thømt.

Etter å ha lært om vulkaner ble flere inspirert til å besøke vulkanen Vesuv. En av elevene regnet seg fram til at en reise for lærere og elever ville komme på 63.000 kroner.

Det har de ikke råd til, men Mats-Herman Danielsen (12) synes det finnes mange spennende alternativer.

– Jeg ønsker å dra til Tusenfryd. Men først må vi selge plantene, og så ser vi hvor mye penger vi har. I dag skal vi bruke noen av pengene til å kjøpe is og brus, sier han.

Aktivitetene i drivhuset med å gjøre ferdig bestillingene før sommeren har intensivert, de skal hentes i Vestibylen klokka ett. I bakgrunnen snakkes det om basilikum og erteblomster.

– Når de voksne tror vi har skvisa plantene når vi luker, vokser de opp likevel, sier Mats-Herman og ler.

Han gir et tips til slutt:

– En trenger verken moderne eller dyrt utstyr til dette. Vi har noen smarte triks, som å bruke kaffegrut. Plantene liker det, sier Mats-Herman.