Lovstridig nedskjæring for Røyken-skole
- Røyken kommune bryter loven om de lar tre lærere ha ansvaret for 100 elever. Ank saken til fylkesmannen, oppfordrer spesialrådgiver Paul Erik Karlsen i Utdanningsforbundet.
Fra ni til tre lærere
Hyggen skole i Røyken er en liten skole med ni lærerårsverk og en rektor. Skolen ble av Utdanningsdepartementet utnevnt som bonusskole i 2002-2003 for fremtidsrettet forsøks- og utviklingsarbeid. Fra høsten av vil skolen få redusert staben fra ni til tre lærerårsverk og rektor.
Rektor foreslår at man samler elevene fra 1. til 4. klasse i en gruppe på 60 elever som én lærer får ansvaret for. En annen lærer vil få ansvaret for 37 elever fra 4. til 7. klasse. Den tredje læreren må ta seg av all tilpasset opplæring for alle elevene.
Rektor vil miste så mye i administrasjonsressurs at hun må ta alle vikartimer.
Minsteressurs
Karlsen setter opp følgende minsteressurs til skolen, forutsatt at den har samme elevtall på de forskjellige årstrinn neste skoleår som inneværende skoleår:
1. årstrinn 20 elever
2. årstrinn 13 elever
3. årstrinn 17 elever
4. årstrinn 10 elever
5. årstrinn 14 elever
6. årstrinn 13 elever
7. årstrinn 13 elever
- Etter klassedelingsreglene må Hyggen skole opprette én klasse på hvert trinn, og etter Opplæringsloven med forskrift er det fastsatt følgende fordeling av undervisningstimetallet: småskoletrinnet (1.-4.klasse) 3154 timer og mellomtrinnet (5.-7.klasse) 3078 timer.
Minste lærerressurs er 6,58 årsverk
Undervisningsdelen av et lærerårsverk er 946,5 timer. Småskoletrinnet vil da ha krav på 3154 timer/946,5 = 3,33 lærerårsverk. Tilsvarende skal mellomtrinnet ha 3078 timer/946,5 = 3,25 lærerårsverk. Minste lærerressurs på Hyggen skole blir derfor 6,58 lærerårsverk, og ikke 3, slik kommunestyrets budsjettall vil føre til.
- Når kommunen vedtar budsjett for neste skoleår, må de forholde seg til de regler som gjelder. For Hyggen skoles vedkommende er de nødt til å legge inn et beløp som minimum utgjør 6,58 lærerårsverk og i tillegg administrasjon, sier Karlsen. Han mener det er viktig at denne saken blir anket inn for fylkesmannen som skal føre tilsyn med at Stortingets vedtak blir fulgt opp.
- Utdanningsforbundet har i møte med Utdanningsdepartementet påpekt behovet for at det i grunnskolens informasjonsrapportering (GSI) framkommer antall årstimer som blir utløst etter klassedelingsreglene. Dette vil gjøre det lettere for fylkesmennene å føre tilsyn med at Stortingets vedtak blir fulgt, sier Karlsen.
Departementets rundskriv
Utdrag fra Rundskriv F-18-03 fra Utdannings- og forskningsdepartementet: "...Når det gjelder den nye § 8-2, Organisering av elevene i grupper, har Stortinget på eget initiativ - i tillegg til selve lovvedtaket - fattet bl.a. følgende vedtak, som må følges opp av fylkesmennene:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedeling er opphevet."
Det er da naturlig å oppfatte dette som lovgivers presisering av en side ved spørsmålet om hvor forsvarlighetsterskelen går, kfr. § 8-2, jf. § 13-10. I så måte vil det da dreie seg om et minimum man ikke kan gå under når en tildeler lærerressurser til skolene, men i tillegg må det også foretas en vurdering av hva som eventuelt må komme i tillegg for at forsvarlighetskravet skal kunne oppfylles i konkrete tilfeller.
Departementet vil understreke at skoleeierne har ansvaret for at opplæringen ved den enkelte skole blir organisert i samsvar med loven, og at skolene blir tilført de nødvendige ressursene i tråd med dette, vi viser i den anledning til proposisjonen punkt 2.4..."
