Lønn, rekruttering og arbeidstid - tre ting på en gang, det er ikke mulig det

Ikke en eneste gang siden KS tok over som forhandlingsmotpart for lærerne har vi blitt prioritert.

  • Hogne W Helgesen er hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Sandnes

Jeg leser på utdanningsnytt.no at KS’ forhandlingsleder, Per Kristian Sundnes, mener at Utdanningsforbundet sin lønnsutregning med tanke på lønnsutvikling er for enkel, og at det ikke er lærerne det står dårligst til med. Altså skal ikke lærerne prioriteres i denne omgang. Jeg er fristet til å si, ikke denne gangen heller. Ikke en eneste gang siden KS tok over som forhandlingsmotpart for lærerne har vi blitt prioritert. Lønnsstigningen er høyere for andre kommunalt ansatte hvert eneste år siden 2004.

Jeg gjorde et lite eksperiment for meg selv og regnet ut hvordan lønnsutviklingen har vært for undervisningspersonell i forhold til andre kommunalt ansatte. Jeg gjorde da et regnestykke hvor jeg, basert på tall fra TBU, satte en begynnerlønn på 300.000, for både kommunalt ansatte og undervisningspersonell, i 2004, som er det året KS tok over som forhandlingsmotpart. Det jeg står igjen med er at den kommunalt ansatte i begynnelsen av 2012 vil tjene 408.517 kr, mens læreren vil tjene 391.451 kr. Det er selvfølgelig mange faktorer som spiller inn her, og det er muligens det Sundnes mener. Vi kommer likevel ikke utenom at utviklingen for lærere har vært dårligere enn den har for andre ansatte i kommunen.

Forhandlingslederen peker på en del punkter han mener er med på å forklare hvorfor lærerne ikke kan prioriteres, og hvorfor de ligger etter i lønnsutviklingen. Han begynner med å påpeke at lærerne allerede er lønnsledende i kommunal sektor. Dette er helt riktig, men blir, for å bruke hans egen retorikk, for enkelt. I motsetning til Sundnes, skal jeg komme med en forklaring på hvorfor det blir for enkelt.

Hvis man i dag starter på lærerutdanning i Norge, må man gå minimum 4 år på høyskole/universitet. Altså har man 4 års utdanning, et år mindre enn en masterstudie. I tillegg tilbyr mange utdanningsinstitusjoner en lektorutdannelse, som altså er femårig og gir masterkompetanse. Det er ingen andre store yrkesgrupper i kommunalsektor som har så høy utdannelse, altså vil lærernes lønn ligge over gjennomsnittet for kommunal sektor.

Ifølge SSB vil det mangle opptil 18.000 lærere i 2020 og Utdanningsnytt utfordrer Sundnes på hva som skal til for å rekruttere flere lærere. Han peker på at lønn ikke er det eneste som spiller inn, og det er jeg hjertens enig i. GNIST er et veldig godt eksempel på at samarbeid er viktig og at det fører frem.

Videre mener han at ingen er tjent med at lærerne klager over dårlig lønnsutvikling. Men hvordan skal vi da gå frem for å påpeke et viktig poeng, nemlig at lærerne har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre kommunale yrkesgrupper etter at KS overtok forhandlingsansvaret for oss. Det står svart på hvitt i en rapport han selv har vært med å utarbeide.

Til sist mener Sundnes at å være fornøyd med arbeidsplassen er viktig for rekrutteringen, og her er vi igjen enige. Vi er også enige om at muligheten til etter- og videreutdanning er viktig, og der har KS gjort en god jobb i samarbeidet knyttet til Kompetanse for kvalitet. Men så sier han at en arbeidstid man er fornøyd med er viktig, og her undres jeg litt. Er det en ting vi får beskjed om fra medlemmene våre så er det at vi ønsker en sentralt bestemt arbeidstidsavtale og frihet til å kunne lage et best mulig undervisningsopplegg. Altså er det dette som bør ligge til grunn for å få en arbeidstidsavtale som lærerne er fornøyde med, som igjen kan være med på å rekruttere, rerekruttere og beholde.

Hvordan søker så KS å få fornøyde lærere som prater varmt om yrket sitt? De ønsker full kommunal frihet til å lage egne avtaler både skole for skole og kommune for kommune.

KS ønsker å kontrollere lærerne ved at rektor skal bestemme når den beste undervisningen blir til. Altså frata læreren friheten til å gjøre det de kan best, nemlig lage et undervisningstilbud som er til det beste for elevene.

Hvordan er dette med på å skape en arbeidstid som vi er fornøyd med og som gjør at vi prater varmt og med stolthet om yrket vårt?